Category: markedsføring (Page 2 of 2)

Maja drar på indieforfattertreff

For de som ikke visste det, eller om har glemt det, så er det kanskje verdt å minne om at jeg skriver på en bok. Jeg kaller den Internett-boka. Mer om den ved en senere anledning, nå skal jeg skrive om noe annet:

Før jeg hadde skrevet noe særlig på Internett-boka, tok jeg kontakt med ganske mange forlag. Jeg tenkte jo at for å gi ut bok må man ha kontrakt med et forlag. Etter flere “det passer ikke vår profil”-svar, måtte jeg ta et valg: Gi opp, eller bare fortsette?  Da jeg var ved dette veiskillet ble BoldBooks (en tjeneste for å koble sammen leverandører for selvpubliserende forfattere) lansert, og jeg ble med på noen foredrag av ren nysgjerrighet. I kjølvannet av dette begynte det å samles en gruppe selvpubliserende forfattere under den mindre betente terminologien indieforfattere.

I går var jeg på nok en indieforfatter-treff (primus motor for dette treffet var Mette Barfelt). Denne gangen var det et rent sosialt treff uten noe faglig agenda. Og apropos betent terminologi; jeg føler jeg er med på en slags vekkelsesbølge.

De indieforfatterne jeg har møtt har vært utrolig inspirerende og motiverende folk. I samtaler blir det sjenerøst delt ut tips og tilbakemeldinger, lure løsninger, advarsler om fallgruver og så videre. Om det er konkurranse mellom indieforfattere, er det noen som har glemt å fortelle den gjengen her om det, for her er det et miljø som er preget av genuin interesse for å få hverandre til å lykkes.

Det er ikke til å komme unna at selvpubliserte forfattere har et rufsete rykte. Min egen fordom mot selvpubliserte forfattere var at de rett og slett er dårlige forfattere ingen forlag vil ta i med en jernstang. Så med det fortegnet; hvorfor velge den veien fremfor å jobbe sammen med et forlag?

Indieforfatterne jeg har blitt kjent med har gitt ut forskjellige mengder bøker; alt fra ingen til mange. Enhver sjanger og enhver aldersgruppe er representert. Noen av forfatterne har aldri hatt kontrakt med forlag, mens andre har gitt ut både selvstendig og i forlag. Noen av indieforfatterne havnet i lignende situasjon jeg er i:  de hadde et prosjekt ingen forlag ga respons på, men satset videre likevel. Andre forfattere synes forlag tilbyr for lite, og krever for mye. Å miste rettighetene til sin egen tekst er en gjenganger som blir nevnt som argument mot forlag. Noen deler også erfaringer om da de ga ut bok på forlag og måtte gjøre det meste av arbeidet selv fordi de ikke var et prioritert prosjekt hos forlaget. Hvorfor bruke forlag da?

Men med forlag kommer også en viss kvalitetssjekk som mangler på indiebøkene. Kanskje dette er en av grunnene til at mange indieforfattere ønsker at flere lykkes – jo mer kvalitet som kommer fra selvpubliserte forfattere, jo mindre stigma? Det er jo absolutt ikke slik at alle bøker som blir avvist fra forlag er dårlige: J.K. Rowling ble tross alt avvist fra de aller fleste forlag før hun fikk gitt ut sin første bok om Harry Potter.

Om jeg skal våge meg ut med en liten fremtidsvisjon, så tror jeg det blir stadig flere selvpubliserende forfattere. Internett gjør at markedet er rett der – man er ikke lengre avhengig av mellommenn for å nå frem til kunden. Kjøperne er tilgjengelig rett ut av sofaen hjemme. Markedsføring er langt billigere enn før – et par klikk og en liten slant, og du kan nå ut med budskapet til hele verden om du vil det. Alle verktøyene (og tjenestene) du trenger for å gjennomføre en selvpublisering er lett tilgjengelig digitalt. Ikke minst er det også blitt normalt at produsenter tilbyr tjenester direkte til kunden uten fordyrende mellomledd. Selv er jeg en ivrig tilhenger av denne tendensen, jeg solgte for eksempel nylig en leilighet uten mekler (fordyrende mellommann). Det er altså en trend i markedsdynamikken at produsent (forfatter) og konsument (leser) handler direkte fremfor via andre, så det er ikke rart om bokbransjen følger trenden. Indieforfattere er kommet for å bli, og det blir nok stadig flere.

Jeg har strengt tatt ikke helt bestemt meg for å fortsette jakten på forlag eller ta publiseringen i egne hender, men jeg kjenner at argumenter for forlag er stadig minskende.

 

Jeg har ikke rukket å tegne noe, så illustrasjonsbildet er et bilde av katten min. Ingen annen sammenheng med teksten forøvrig.

2015-12-21 10.36.41

Maja selger leilighet selv

Maja selger leilighet

Ved siden av alt har jeg nylig solgt en leilighet. Jeg brukte ikke mekler, men solgte via Propr. Jeg solgte min lille toroms i Oslo over takst, i et synkende boligmarked.

Valget om å selge selv kom delvis på bakgrunn av at jeg er gjerrig, og delvis på bakgrunn av møte med ganske mange mindre flatterende eiendomsmeklere og -fullmektige. Da jeg skulle kjøpe leilighet for noen år tilbake var jeg i løpet av ett år på rundt 50 visninger og med i ni budrunder. Innimellom møtte jeg meklere som var hyggelige, men stort sett fikk jeg ikke spesielt mye respekt for standen.

Å selge selv er ganske nervepirrende, for man må stole på seg selv og man har ikke så mange lignende situasjoner å sammenligne med. Derfor er det ikke lett å vite hva som er normalt og ikke. Da det ikke kom folk på første visning, for eksempel? Full panikk. Men jeg har gode støttespillere rundt meg, og jeg holdt ut med valget jeg hadde tatt. Og jeg er godt fornøyd nå.

Propr har en avkryssingsfunksjon hvor man krysser man av for hvilke tjenester man ønsker at de skal fikse for deg – jo flere tjenester, jo mer koster det. Jeg bestilte det meste av papirarbeid, så dermed ble det jeg gjorde selv omtrent dette:

  • Avklare forkjøpsrett
    • Det virker enkelt, men når du må forholde deg til rådgivere som gir feil informasjon, var det faktisk ganske komplisert å finne ut av forkjøpsretten i borettslaget. Ofte da jeg forsøkte å få svar, fikk jeg tilbake “mekler vet dette”, og jeg måtte understreke at jeg solgte uten mekler. Det er trist når forretningsfører gjør ting ekstra vanskelig fordi de antar meklere vet hva som skal gjøres så de slipper å finne ut av det selv.
  • Forfatte salgsannonsen
    • Propr har et lettforståelig skjema man fyller ut, og man får tips til hva de forskjellige feltene burde inneholde. Å skrive en selgende tekst er et kunststykke, og en del meklere går seg vill i sin egen forfengelighet når de skriver. Noen boligannonser er voldsomt overdrevet. Jeg setter pris på litt mer nøktern informasjon.
  • Lage prospekt
    • Fotograf fikk jeg gjennom Propr, og innendørsbildene ble veldig bra. Utendørsbildene tok jeg selv. Når alt er klart, kan man laste ned en PDF-fil av prospektet med bilder og salgsannonse. For å ha fysiske prospekt til visningen kjøpte vi faktisk både printer og innbinder, da vi rett og slett fant ut at det ble billigere enn å trykke opp prospekt på trykkeri. Deretter satt jeg og hullet, festet, snurret og alt det man gjør når man skal lage en innbinding. Det tok litt tid, men jeg digger klipp-og-lim-aktiviteter, så jeg koste meg.
  • Markedsfører
    • Propr publiserer på Finn.no, men man må selv påse at alle ser Finn-annonsen. Så jeg delte flittig på forskjellige sosiale medier, men jeg ser i ettertid at jeg også burde ha hengt opp noen lapper i nærområdet. En nabo som vurderte å kjøpe en leilighet til datteren kom med tilbakemelding på dette.
  • Holde visning
    • Propr gir deg en fil med visningsskilt etc som man printer ut. Jeg valgte å ikke holde visning selv, men fikk hjelp til dette av min samboer da jeg sliter litt med å være selger. Vi holdt til sammen tre visninger, første visning kom ingen (full panikk-modus), andre visning kom noen få (angsten var skyhøy), tredje visning – ekstravisningen – var det folk innom hele tiden (ka-ching).
  • Administrere digital visningsliste
    • Propr har en visningsliste online som alle interessenter kan skrive seg på. Som selger kan man også legge inn de som har skrevet seg på liste under visning. Hver gang det kommer bud etc, blir det sendt ut SMS til alle på listen.
  • Budrunde
    • Dette, ved siden av den evige tilstedeværende tvilen på eget valg, var det jeg personlig synes var mest vanskelig. Jeg forstår verdien av å ringe opp interessentene. Men denne smiskete salgstelefonen er også noe av det jeg synes fremmet det mest usmakelige hos mange meklere. Alt i meg stritter også intenst mot oppsøkende salg, og jeg måtte ta flere runder med beroligende selvstimulering før jeg tastet nummeret. Men jeg tok de telefonene, og etter de fleste interessentene var luket ut, og jeg hadde to i reell budrunde, gikk det mye bedre.
  • Akseptere bud
    • Alle bud i Propr legges inn ved å logge seg på BankID. Og ved siden av budet er det en stor knapp “Akseptér bud”, og en klokke som viser hvor lenge igjen budet står. Jeg valgte likevel å sjekke med bankene de hadde oppgitt for å verifisere at de hadde dekning for kjøpet. Jeg hadde strengt tatt ikke trengt å gjøre dette, siden budgiver selv er ansvarlige for å dekke inn kjøpet om de ikke har dekning.
  • Overtakelse
    • Jeg hadde betalt Propr for oppgjør, slik at den delen var det noen andre som tok seg av. Alt jeg måtte gjøre var å gjennomføre overtakelsen til avtalt tid, men der fikk jeg god hjelp av et lite nettskjema fra oppgjørsavdelingen til å fylle ut overtakelsesprotokollen.

Jeg solgte som sagt over takst i et synkende marked. For at det skulle lønt seg å selge med mekler, måtte jeg nok ha gått enda mer opp over takst for å tjene inn honoraret til mekler, og jeg vet ikke om det ville være realistisk å tro. Arbeidsmengden er helt overkommelig, og dessuten har Propr en kundeservice som er kjapp og hyggelig.

Det største problemet med å selge selv var, for meg, særlig denne tvilen på hvorvidt jeg hadde gjort et lurt valg (noe jeg i ettertid er sikker på at jeg gjorde), og den personlige barrieren jeg måtte bryte for å ta de salgstelefonene.

Maja lager visittkort

Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg ble tatt litt på senga da jeg skulle promotere meg selv. Jeg har gått i tenkeboksen, og har bestemt meg for å skaffe meg visittkort. Jeg googler litt, og finner selvfølgelig den bedriften som sikkert har betalt mest for reklame på google; nemlig Vistaprint.

Jeg brukte noen dager på å lage en tegning som jeg tenkte å bruke på visittkortet. Jeg skammer meg nesten for å si det, men jeg tenkte at jeg måtte være litt nøyere enn vanlig, og jeg brukte derfor ikke MS Paint. Jeg tegnet meg selv i Gimp. Det er forøvrig veldig gøy å tegne med layers, en funksjon Paint ikke tilbyr, men det er en helt annen bloggpost veldig mye senere.

I Vistaprint satt jeg med ned og designet et flott lite visittkort:

2015-08-10-maja-lager-visittkort_1

En ivrig leser har påpekt at her er e-postadressen “post@enes.no”, men det er en adresse som ikke virker. Riktig e-postadresse om du vil kontakte meg er hello@frkenes.no.

Forhåndsvisningen er slike som de lager på nettsiden. Ganske kjekt.

Billig var det tilsynelatende også! Bare 120 kroner for 100 stykker. Jeg var godt fornøyd.

Deretter skulle jeg til kassa, og det viser seg at siden jeg skulle ha noe på baksiden også, måtte jeg ut med 100 kroner til (måtte aktivt velge at jeg ikke skulle ha farger på baksiden forøvrig). Og så kom det masse tilbud. En hel haug av dem. Jeg klarte ikke å holde meg (og det til tross for at jeg klikket meg forbi en av sidene uten å egentlig se på den), jeg måtte lage en liten notatbok også:

2015-08-10-maja-lager-visittkort_2
Se så fin.

Siden den var så fin, så tok jeg to. Det ble 112 kroner til.

Og så lukket jeg øynene og gikk til utsjekk. Der kom det et transportgebyr på 90 kroner. I det jeg skal sjekke ut, får jeg beskjed om at dersom bestillingen min er over 350 kroner, kan det komme tollgebyr i tillegg, for Vistaprint er et nederlandsk selskap som sender derfra. En kjapp oversikt viser at jeg nå har kjøpt inn utstyr for (120 + 100 + 112 + 90) = 432. Oops.

Men jeg trengte ikke fortvile, fordi i eposten min ligger det en kampanjekode. Jeg får avslag! Jeg er nede på 284 kroner. Jeg sender inn bestilling.

…Og får da kjempetilbudet med en notatbok til for bare 36 kroner! Jeg kaster meg over det og bestiller en tredje notatbok.

Til slutt har jeg handlet varer for 320 kroner. Under tollgrensa, men jeg hadde jo egentlig bare tenkt å kjøpe noen visittkort til 120 kroner…

Maja promoterer seg selv

Det viktigste med å starte for seg selv er jo at man klarer å få kunder. Hvis ikke er det liten vits. Så jeg har lenge tenkt på det at jeg må promotere meg selv. Problemet har hele tiden vært at jeg ikke helt har definert hva jeg vil. Det er jo mye derfor jeg har valgt å bli frilanser. Jeg vil ikke begrense meg til en tittel, eller ett yrke.

Denne åpne og agile tilnærmingen (joda, la oss bruke uttrykk fra softwareutvikling) til hva jeg skal gjøre er jo et hinder til hvordan jeg skal promotere meg selv.

Her om dagen var jeg på Bubble Bar (som er på Facebook) på MESH. Bubble Bar har følgende tagline: Bubble Bar is a set of concepts for Oslo’s tech startup community, by founders for founders. Så der var jeg og mesket meg og nettverket (og drakk øl og hang med venner).

På Mesh er det selvfølgelig et veldig viktig poeng med “hva gjør du?”. Åpenbart er det hovedsakelig start-ups og gründerspirer som henger der, og de ønsker selvfølgelig kontakt med andre så man kan bygge hverandre opp sammen gjennom nettverk og oppdrag.

Så her sitter jeg, blant alle disse gründerne, da en av damene som sitter i nærheten av meg spør “Hi, so what do you do?”. Selv om jeg forventet spørsmålet, blir jeg nå med en gang fylt med litt dommedagsfølelse. “I… eh, well, it’s twofold. I write some stuff for myself, and then I help people apply for scholarships…” “She means grants” kommer det fra sidelinjen. Personen over meg blinker litt tomt, og har tydeligvis behov for litt mer info. “Well, you see, I have come to realize that a lot of doers are very clever and creative, but they are not particularly bureaucratic, so they can have a great business idea, but they never manage to receive any scholarships (“*kremt* grants” fra sidelinja igjen). But I have a lot of experience with bureaucracy, so I can help them write applications for.. various.. stuff” avslutter jeg, og føler meg både stolt over å ha definert noe, samtidig litt flau over at jeg ikke har tenkt over en “elevator pitch” før jeg dro på Mesh. En elevator-pitch er, som jeg nylig lærte, et innsalgsargument du kan bruke i løpet av den tiden det tar å ta en heis.

I mellomtiden har damen foran meg funnet ut at hun synes det jeg skal drive med høres spennende ut. Hun sier hun aldri har hørt om noen som har gjort noe lignende før. Jeg synes det høres rart ut, for det er et stort marked der ute som belager seg på at folk er dårlige til å skrive søknader. Samtidig ble jeg glad, for det betyr kanskje at det ikke er så mange av dem i tech-startup-bransjen.

Så nå skal jeg lage meg visittkort, en tittel og en elevator-pitch.

I mellomtiden har jeg fått positivt svar på min egen stipendsøknad til mitt eget bokprosjekt.

Newer posts »

© 2021 FRK. ENES

Theme by Anders NorenUp ↑