For de som ikke visste det, eller om har glemt det, så er det kanskje verdt å minne om at jeg skriver på en bok. Jeg kaller den Internett-boka. Mer om den ved en senere anledning, nå skal jeg skrive om noe annet:
Før jeg hadde skrevet noe særlig på Internett-boka, tok jeg kontakt med ganske mange forlag. Jeg tenkte jo at for å gi ut bok må man ha kontrakt med et forlag. Etter flere “det passer ikke vår profil”-svar, måtte jeg ta et valg: Gi opp, eller bare fortsette? Da jeg var ved dette veiskillet ble BoldBooks (en tjeneste for å koble sammen leverandører for selvpubliserende forfattere) lansert, og jeg ble med på noen foredrag av ren nysgjerrighet. I kjølvannet av dette begynte det å samles en gruppe selvpubliserende forfattere under den mindre betente terminologien indieforfattere.
I går var jeg på nok en indieforfatter-treff (primus motor for dette treffet var Mette Barfelt). Denne gangen var det et rent sosialt treff uten noe faglig agenda. Og apropos betent terminologi; jeg føler jeg er med på en slags vekkelsesbølge.
De indieforfatterne jeg har møtt har vært utrolig inspirerende og motiverende folk. I samtaler blir det sjenerøst delt ut tips og tilbakemeldinger, lure løsninger, advarsler om fallgruver og så videre. Om det er konkurranse mellom indieforfattere, er det noen som har glemt å fortelle den gjengen her om det, for her er det et miljø som er preget av genuin interesse for å få hverandre til å lykkes.
Det er ikke til å komme unna at selvpubliserte forfattere har et rufsete rykte. Min egen fordom mot selvpubliserte forfattere var at de rett og slett er dårlige forfattere ingen forlag vil ta i med en jernstang. Så med det fortegnet; hvorfor velge den veien fremfor å jobbe sammen med et forlag?
Indieforfatterne jeg har blitt kjent med har gitt ut forskjellige mengder bøker; alt fra ingen til mange. Enhver sjanger og enhver aldersgruppe er representert. Noen av forfatterne har aldri hatt kontrakt med forlag, mens andre har gitt ut både selvstendig og i forlag. Noen av indieforfatterne havnet i lignende situasjon jeg er i: de hadde et prosjekt ingen forlag ga respons på, men satset videre likevel. Andre forfattere synes forlag tilbyr for lite, og krever for mye. Å miste rettighetene til sin egen tekst er en gjenganger som blir nevnt som argument mot forlag. Noen deler også erfaringer om da de ga ut bok på forlag og måtte gjøre det meste av arbeidet selv fordi de ikke var et prioritert prosjekt hos forlaget. Hvorfor bruke forlag da?
Men med forlag kommer også en viss kvalitetssjekk som mangler på indiebøkene. Kanskje dette er en av grunnene til at mange indieforfattere ønsker at flere lykkes – jo mer kvalitet som kommer fra selvpubliserte forfattere, jo mindre stigma? Det er jo absolutt ikke slik at alle bøker som blir avvist fra forlag er dårlige: J.K. Rowling ble tross alt avvist fra de aller fleste forlag før hun fikk gitt ut sin første bok om Harry Potter.
Om jeg skal våge meg ut med en liten fremtidsvisjon, så tror jeg det blir stadig flere selvpubliserende forfattere. Internett gjør at markedet er rett der – man er ikke lengre avhengig av mellommenn for å nå frem til kunden. Kjøperne er tilgjengelig rett ut av sofaen hjemme. Markedsføring er langt billigere enn før – et par klikk og en liten slant, og du kan nå ut med budskapet til hele verden om du vil det. Alle verktøyene (og tjenestene) du trenger for å gjennomføre en selvpublisering er lett tilgjengelig digitalt. Ikke minst er det også blitt normalt at produsenter tilbyr tjenester direkte til kunden uten fordyrende mellomledd. Selv er jeg en ivrig tilhenger av denne tendensen, jeg solgte for eksempel nylig en leilighet uten mekler (fordyrende mellommann). Det er altså en trend i markedsdynamikken at produsent (forfatter) og konsument (leser) handler direkte fremfor via andre, så det er ikke rart om bokbransjen følger trenden. Indieforfattere er kommet for å bli, og det blir nok stadig flere.
Jeg har strengt tatt ikke helt bestemt meg for å fortsette jakten på forlag eller ta publiseringen i egne hender, men jeg kjenner at argumenter for forlag er stadig minskende.
Jeg har ikke rukket å tegne noe, så illustrasjonsbildet er et bilde av katten min. Ingen annen sammenheng med teksten forøvrig.
