Category: Teknologi (Page 2 of 2)

Maja tegner grafer i draw.io

Dette blir en veldig kjapp og kort post. Men jeg har en fagkonsulent på boka mi. Noen sa til meg en gang “du vet at han er verdens største pedant?” Jeg vet ikke om det var ment som en advarsel eller som et humoristisk nudge, men svaret mitt var uansett at jeg trenger en pedant.

Meg og denne pedanten har uansett hatt en lengre uoverensstemmelse over hvorvidt boka trenger grafer og tabeller. Jeg liker mine kunstneriske variasjoner av forskjellig teknologi, men ved hvert møte jeg har hatt med Ole, så har han ment jeg må ha flere grafer. Etter lang tids hard motstand har jeg nå nylig akseptert at jo, det kan jo være at det er fornuftig å vise til et par grafer. Grafer er jo på mange måter tydeligere enn mine… varianter av tema.

Men hvordan skulle jeg da lage disse grafene? Jeg har ikke full Office-pakke og benytter meg stort sett av gratis og fri programvare (som LibreOffice og Gimp). I en desperat “hei, har du figurer som viser dette og dette og dette”-mail til samboeren, fikk jeg svaret:

draw io.png

Jeg kan ikke påstå at jeg får andre til å gjøre jobben for meg.

Hjelp til selvhjelp! Draw.io er et web-verktøy som tegner grafer og figurer. Jeg kan velge hva slags type figur jeg ønsker, og med et forhåndsvalg som “nettverk” får jeg alle figurene jeg kunne ønske. Jeg må likevel faktisk tegne figuren, men alt ble gjort ekstremt tydelig og enkelt ved hjelp av draw.io.

Om draw.io så sier de rett ut at de ønsker å disrupte* diagram-bransjen ved å bruke en modell for at selskap skal gi de penger fordi de er tenker at draw.io gir verdi til bedriften, og ikke fordi man er fanget i et abonnement. De har noen betalte tjenester (integrasjoner mot confluence og Jira), men web-applikasjonen – som jeg har  brukt – er gratis.

Det var superenkelt å bruke, og jeg kan ikke annet enn å juble over at folk tilbyr slike tjenester – draw.io er skikkelig å anbefale!

(Jeg innser at det kanskje er noe galt med meg når jeg blir såpass entusiastisk over muligheten for å tegne litt grafer, men dette likte jeg altså veldig godt)

IXP

Min versjon av IXP

 

IXP

Skjematisk fremstilling av IXP

 

disrupte en bransje betyr at det kommer nye ideer og nye metoder som gjør at den tradisjonelle bransjen blir utfordret og må enten fornye seg eller akseptere å dø ut – BoldBooks brukes som et eksempel på noe som disrupter forlagsbransjen (jeg linker ofte til BoldBooks fordi jeg er fan).

Maja på RIPE77: DNS og tjenestenektangrep

ripe77

RIPE er, som jeg forklarte i forrige bloggpost, et europeiske nettverk for folk som jobber med IP og IP-adresser. På RIPE77 hadde man som seg hør og bør også representanter fra IP-nettverkene i de andre regionene. Under gjennomgangen til APNIC (Asia-Pacific Network Information Centre) om hva de hadde gjort siden sist, beskrev Paul Wilson en undersøkelse om hva som rører seg hos deres kunder (internettleverandører). Blant dette handlet det også om hva som var de største sikkerhetsutfordringene:

1. Phising, spam, malware…

2. DDoS-attacks

3. Intrusion and other breaches

Når det gjelder phising, spam og malware er så handler det om at folk må slutte å trykke på en link som sier de vinner en gratis iPhone om de trykker på den, eller at de skal få mange millioner dollar på kontoen bare de sender avgårde personnummer, kontonummer, kredittkortummer og CVC-kode, eller at de skal få besøk av en snasen kjæreste bare de sender penger til flybillett. “Intrusion and other breaches” er det de fleste av oss tenker på som tradisjonell hacking: Det er noen som jobber med å få tilgang på systemer eller lokal informasjon på andre sin datamaskin, og utnytter informasjonen man får der. Enten det er å stjele bilder fra noen sin mobiltelefon eller det er å følge med på hemmelige dokumenter i utenrikstjenesten. DDoS-angrep, som på norsk heter tjenestenektangrep, er et langt mer vanlig angrep enn teknologiske innbrudd. Hva er det, og hvorfor skjer det?

Vi kommer til det, jeg skal bare forklare kort hva DNS er.

DNS er domenenavnsystemet. Domenenavnsystemet ligger (som så mange andre funksjoner) på servere. Domenenavnsystemet fungerer som en administrator med kontroll over alle destinasjoner: Du sitter på din datamaskin (pålogget ditt foretrukne nettverk) og skriver inn en nettstedsadresse (for eksempel frkenes.no/blogg). Når du trykker enter sender du en forespørsel om å få tilgang til den siden. Forespørselen går til DNS-en som finner frem rett IP-adresse til nettstedet, og sender trafikken din til riktig nettsted. Datamaskinene kommuniserer ikke med bokstaver og (nettsteds)adresser – de kommuniserer med tall og IP-adresser. DNS gjør at du ikke bare slipper du å gå rundt og huske på IP-adresser, men oppslagene går fort og er nøyaktige, og kort fortalt gjør domenenavnsystemet at datatrafikken på Interentt fungerer som den skal. Du kan forvente å komme til samme nettsted hver gang du skriver samme adresse.

Domenenavnsystemet er en essensiell del av selve Internet, en av grunnsteinene. Det betyr også at teknologien er gammel. Og du vet hva sier om teknologi og sikkerhet? “Ethvert system som ikke er hacket, er bare ikke hacket enda“. Teknologien til domenenavnsystemet er gammel og sårbar, og dette er en stadig økende prøvelse for dagens nettverksoperatører. Arbeid rundt tjenestenektangrep (DDoS-angrep) ble derfor presentert fra forskjellige vinkler i flere foredrag under RIPE77.

Da er vi tilbake til tjenestenektangrep (DDoS-angrep – Distributed Denial of Service). Angrepet foregår slik: Angriperen sender en hel haug forespørsler om å få tak i en IP-adresse. Mange forespørsler på en gang gjør at serveren nettstedet ligger på ikke klarer å håndtere alle forespørslene. Dermed blir nettstedet som angripes utilgjengelig – vi sier det kræsjer. Et slikt kræsj kan også skje dersom veldig mange går inn på en nettside samtidig, uten at det er ment som et angrep. Selv har jeg opplevd slike kræsj flere ganger både på Billettservice og på Altinn. Kapasiteten til disse sidene blir sprengt, og det ender med at ingen kommer inn på siden. Tjenestenektangrep er å kræsje sider med vilje ( – at nettstedene kræsjer tilfeldig fordi de er populære handler om dårlig planlegging).

Det som er urovekkende for gjengen på RIPE77 er at tjenestenektangrepene får stadig flere verktøy for å gjøre angrepene både enklere å gjennomføre og mer effektive. En type verktøy er “amplifiers” som går ut på en angriper later som om de sender en forespørsel fra en IP-adresse, for eksempel min (altså ikke sin egen). Og ikke bare sender de en forespørsel, de ber også om å få svar mange, mange ganger. Når DNS da svarer på denne forespørselen vil siden som blir angrepet – min side – kræsje. Kompetente angripere er målbevisste og følger med på angrepet, og endrer strategi i løpet av angrepet dersom det viser seg at angrepet blir møtt eller stanset underveis av de som forsøker å beskytte nettverket.

At deler av Internett blir utilgjengelig vil for deg og meg (Internettbrukere) være frustrerende, men det kan bli alvorlige konsekvenser av slike angrep. For bedrifter som har nødvendig kommunikasjon over Internett – la oss si Politiet, Nødnettet eller et sykehus – vil et angrep kunne bety kritiske situasjoner. For politiske institusjoner, rettsystemer, valgsystemer etc. er slike angrep et demokratisk problem.

Det er så langt ikke kommet noen løsning på hvordan hindre at slike angrep skjer (be folk om å være greie og slutte å angripe?), så derfor rettes fokuset mot hva man kan gjøre for å møte angrepet og begrense skadeomfanget. Det finnes ingen fasit på hva som kan gjøres – uttrykket “en enkel løsning kan få kompliserte konsekvenser, mens en komplisert løsning kan få enkle konsekvenser” ble brukt for å tydeliggjøre hvorfor det ikke finnes enkle løsninger på dette (en kort, veldig fornøyelig lightning talk som ble kalt “wrong, wrong, WRONG! Methods of DDoS mitigation” om hvordan man ikke skal hindre tjenestenektangrep ligger ute på RIPE sine sider).

Toma Gavrichenkov

Om du forventet en konklusjon og en løsning på dette innlegget, får du ikke det. Arbeid med sikkerhet rundt DNS er pågående og blir forsøkt løst fra forskjellige vinkler. I tillegg til lightning talken til Töma Gavrichenkov (som jeg nevnte over her) var det også andre foredrag om DNS i plenum på RIPE77. De fleste foredragene på RIPE77 kan i større eller mindre grad knyttes til DNS på en eller annen måte. Jeg mener – det er tross alt et møte i det europeiske IP-nettverket (og jeg forklarte forholdet mellom DNS og IP-adresser, sant?). Foredragene er rimelig tekniske, men jeg vet at jeg har noen lesere som er mer teknologisk kompetente enn det målgruppa mi egentlig tilsier. Så her er en liten oversikt over foredragene som tydeligst handlet om DNS:

Steinthor Bjarnason: Withstanding the Infinite: DDoS Defense in the Terabit Era – Handler om utviklingen i tjenestenektangrep.

Sara Dickinson: It’s DNS Jim, But Not as We Know It – Handler om en ny måte å bruke DNS over nettlesere (HTTPS) istedenfor via nettverket (TLS).

Giovane Moura: When the Dike Breaks: Dissecting DNS Defenses During DDoS – Handler om cache under et tjenestenektangrep.

I tillegg var det en egen DNS working group, altså et eget gjeng, som kun snakket om DNS. I tre timer. Her er en liste over foredragene i denne gruppa.

 

Forsidebildet på bloggposten er ventebildet fra RIPE77 sine videoarkiv

Maja på RIPE77: Hva er RIPE?

ripe77.png

Den europeiske organisasjonen RIPE er en organisasjon som har møter to ganger i året,  rundt om i Europa – med andre ord ikke spesielt utilgjengelige. Jeg har da blitt ganske kunnskapsrik de siste årene, og jeg har skrevet om RIPE i Internett-boka. Jeg har “full kontroll” over hva RIPE er og hva RIPE gjør. Denne reisen har likevel vært faglig utfordrende å delta på, og jeg har hodet såvidt over vannet på denne konferansen.

RIPE står for Réseaux IP Européens, og er et regionalt Internettregister (kjenninger forkorter dette til RIR, i motsetning til lokale Internettregistre, som kalles LIR – og er aktører som administrerer en blokk eller flere med IP-adresser, som Internettoperatører, akademiske institusjoner, store helseforetak og så videre). Et regionalt Internettregister er et knutepunkt for fordeling av Internettressurser (som for eksempel IP-adresser). Det vil med andre ord si; rundt om i verden finnes det regionale knutepunkt for nettverksoperatører, hvor disse møter, diskuterer og krangler om temaer som er relevante for dem. Dette kan være utfordringer med angrep på domenenavnsystemet (DNS), generelle tjenestenektangrep (DDOS-angrep), innføringen av IPv6 og tømmingen av IPv4. RIPE har et administrativt styre som er delvis uavhengig selve organisasjonen RIPE. Dette styret heter RIPE NCC og jobber med mange av de administrative oppgavene – som å faktisk fordele IP-adresser, registrere nye lokale Internettregistre og så videre. RIPE er mer en diskusjonsarena for arbeid med – og utvikling av – de områdene på Internett som omhandler adressering og ressurser i Europa.

RIPE er som sagt et møte som arrangeres to ganger i året, rundt om i Europa. Mellom møtene lever diskusjonen videre i diverse mailinglister. RIPE77, som jeg har vært med på, har vart mandag til fredag 15-19 oktober 2018. De to første dagene var det felles foredrag i store rom, med videooverføring til siderommet. De to neste dagene var dedikerte til arbeidsgruppemøter. Dette er møter hvor deltakere i de forskjellige e-postlistene møtes. Hva som kom først av arbeidsgruppe og e-postliste er for meg uklart og egentlig uinteressant. Poenget er at det blir opprettet nye arbeidsgrupper etter behov, og disse arbeidsgruppene har gjerne e-postlister hvor saker blir diskutert, og på RIPE-møtene har de fysiske presentasjoner med ønske om innspill til konkrete tema. Siste dagen, fredagen, er hovedsakelig dedikert til oppdateringer fra de andre regionale Internettregisterne og Nummerrssursorganisasjonen (ok, dette var en organisasjonsbenevning jeg fant på for å unngå å bruke så mye engelsk, men det er altså snakk om The Number Resource Organization), som er en samleorganisasjon hvor alle de regionale Internettregisterne samler seg og har en samlet front ut mot resten av (Internett)verdenen.

Det var det praktiske om møtet. Men hvilke saker ble diskutert? I en samtale jeg hadde i gangen med en av deltakerne blir jeg fortalt at han ikke deltar noe særlig på foredragene. Begrunnelsen er at de er for spredte i tema. Han får mer ut av å snakke med folk enn å høre på foredragene. Selv en kort sammenfatning av de forskjellige problemstillingene som blir tatt opp vil med andre ord ende som en veldig lang tekst. Jeg mottar gjerne innspill om det er noen tema jeg skal skrive litt mer om – det er jo derfor jeg er her på RIPE77 i det hele tatt. Få input som jeg kan oversette og sende ut til verden til alle dere andre som ikke er inneforstått med hva LIR, RIR, NRO, BGP og IPv6 er. Det siste der burde dere egentlig få med dere med en gang – jeg oppfordrer herved til å google IPv6 for å få en forståelse av dette om dere ikke har det allerede. (Jeg har to klistremerker på Macbooken min, en av dem er en gepard hvor man kan skimte IPv6 i prikkene dens. Dette er et veldig morsomt og ironisk klistremerke #nerdehumor. Førstemann til å finne ut hvorfor det er morsomt får en mention på sosiale medier #gavedryss.)

macbook lokk

Temaene på RIPE77 er relaterte til adressepolitikk, som DNS, ruting og ikke minst IPv6, Internet Exchange Points og nettverk. Men det er også diskusjoner rundt videre utvikling av RIPE sine verktøy eller RIPE som organisasjon. Diskusjonene er, for meg som har deltatt på forskjellige Internet Governance-konferanser tidligere, overraskende… temperamentsfulle. Om jeg skal driste meg til en liten observasjon gjelder det i teknologien litt det samme som i akademia – folk som er skikkelig flinke i sitt fag har en tendens til å ha sterke personligheter og en viss territoriell følelse over temaet sitt. Det er ikke alltid det slår heldig ut – samtidig er det også deilig forfriskende å være sammen med mennesker som er så intenst opptatte av det de driver med – Internett – at de aggressivt ønsker å beskytte det.

Alle foredragene skal meg bekjent ut på video etter hvert, enn så lenge er det bare en håndfull som er tilgjengelige som opptak. Du vil isåfall finne de på denne siden etter hvert.

Det kommer flere blogginnlegg fra RIPE etter hvert. Jeg har to til på draft, men jeg kommer ikke til å bruke tid på å beskrive alle tema jeg har vært borti her. Som sagt er det mulig å komme med ønsker. Jeg skal prøve å akkommodere.

Maja forsøker å balansere “enkel” og “korrekt”

Jeg liker å gi ifra meg gode produkter. Det innebærer også at når jeg er usikker, søker jeg etter konstruktive tilbakemeldinger.

Jeg har innsett at som indieforfatter må man kanskje være litt flinkere til å kaste seg ut i det – boken er ferdig når man selv bestemmer det. Jeg klarer ikke bestemme det, men henger meg opp i at det alltid kan bli bedre.

En ting jeg er avhengig av, er tilbakemeldinger fra fagfolk. Jeg er samfunnsviter og skriver tross alt om et annet fag enn det jeg selv studerte. Da jeg var student på NTNU var jeg en del involvert i studentpolitikken. Det gjorde at jeg måtte samarbeide med en del sivilingeniør-spirer. Og det samarbeidet gjorde meg kjent med en del fundamentale forskjeller mellom samfunnsvitenskaplig og naturvitenskapelig/teknologisk tankegang.

For eksempel: Setningen “Internett er avhengig av kabler” er en setning jeg har skrevet i manuset. Dette er selvfølgelig en forenkling, men det er jo forenkling som er poenget mitt. Men da kommer disse teknologene og er ikke helt enig i at jeg kan si sånne ting så enkelt:

Det kommer an på hvor i næringskjeden du tenker deg, de fleste sluttbrukere bruker jo trådløst Internett.

Internett er avhengig av flere ting enn bare kabler.

Det blir mer riktig å si at Internett er avhengig av elektrisitet.

Jeg forstår innspillene, men samtidig er det ikke den type innspill jeg trenger når jeg vet at jeg forenkler og jeg forsøker å gjøre informasjonen tilgjengelig for de som ikke har samme bakgrunn som de som jobber med teknologi.

At teknologer liker at ting er korrekt er ikke så rart. Jeg forsøkte meg på å lære meg å kode for en liten tid tilbake. Den minste lille “kreative løsningsforslag” gjør at koden ikke virker. Man må være konkret, ikke ta snarveier og alt må være korrekt.

Og så kommer det som stikker – jeg vil jo at informasjonen skal være korrekt. Jeg vil bare at den skal være enkel i tillegg. Det er meningen at folk skal forstå det, og ha et lystbetont forhold til å lære det! Den balansen mellom “korrekt” og “enkelt” er hårfin, veldig fort blir det til at jeg må ta snarveier. Er det nok å fortelle at Internet Exchange Point er et sted hvor mange nettverk møtes, eller skal jeg gå inn på at ved å koble seg på Interent Exchange Point og gjøre flere peeringavtaler gjør at ruteren bare bruker én port, og forenkler på den måten tilkoblingen mellom nettverkene? Skal jeg gå så dypt inn i temaene at jeg snakker om peeringavtaler og porter til en ruter (en edgerouter, til og med, ikke bare en ruter), eller skal jeg bare forholde meg til nettverk – være tydelig på hva dette er, og gjøre det enkelt?

Min løsning var å gjøre det enkelt. Men så kommer disse teknologene da:

Det er jo ikke akkurat feil, men det er ikke helt riktig.

Jeg vet det. Jeg forstår det. Jeg vil bare balansere inn litt “enkelt”.

Jeg har, særlig etter jeg ble kjent med indieforfattermiljøet, sett en del selvpubliserte bøker som dessverre ikke holder en veldig høy kvalitet. Jeg har sett mange bøker som er strålende gode også, så jeg slår ikke alle over en kam her. Jeg må likevel beundrer de som publiserer bøker som mer eller mindre virker uferdige (de kunne hatt godt av en runde med redaktør og korrektur). De tenker “nå er jeg fornøyd, jeg publiserer”, og står i det.

Jeg, derimot, sitter her og river meg i håret mens jeg funderer “skal jeg legge til enda ett kapittel?”, og ser målet mitt om en lettvint 100-siders bok forsvinne stadig lengre i horisonten. Å bare ha selvtillit nok til å tenke “nå er jeg ferdig” er liksom… drømmen.

En enda større drøm er jo at jeg gir ut en bok som er bra, som folk liker å lese og som folk lærer noe av. Så da får jeg svette videre over balansen mellom “korrekt” og “enkel” en stund til.

 

(Nå språkvasker jeg siste del av boken. Jeg har innsett at to av kapitlene må ta en ny runde for å få mer fakta tydeligere frem, og kanskje bli til tre kapitler. Til helga nå sender jeg uansett manuset til testlesere for å høre hva de, pedagogen og gameren, tenker om innholdet generelt. Jeg får bare gi de et liten varsel om de to kapitlene som ikke er helt 100%).

datasenter

Illustrasjonsfoto: Kladd til illustrasjon i boka (et datasenter)

Maja tegner i Gimp

Nå er det strengt tatt ikke noe nytt at jeg tegner i Gimp.

Av personlige grunner måtte jeg brått dra fra kontoret i forrige uke. Det er først i dag – altså mer eller mindre en uke siden jeg dro – jeg er tilbake. Men denne brå avgangen fra kontoret gjorde at jeg ikke har noen kontroll på hvor noen ting er. Hvor utskriften av versjon 7 av boka mi er, som jeg bruker til å lese gjennom og kommentere, er ukjent. Da jeg dro hjemmefra i dag morges antok jeg at denne utskriften lå på kontoret. På kontoret er den slettes ikke. Istedenfor å sukke tungt og dra hjem (noe som ville resultert i massiv prokrastinering), tok jeg tak i listen over ting jeg trenger å gjøre før boka blir ferdig:

  • gjennomlesing, språkvask
  • referanseføring
  • illustrasjoner
  • fagkonsulent
  • korrektur

Jeg tenkte jeg likegodt kan bruke dagen på illustrasjoner.

Jeg skal illustrere boka selv. Om det er en god idé vet jeg ikke. Siden jeg er passe corny, blir det også passe corny tegninger. Men! Jeg har en grafisk designer som hjelper meg med layout og forside og sånn, og han anbefaler meg å fortsette med den personlige touchen på illustrasjonene. Han har til og med sett flere av tegningene. Jeg er ikke snauere enn at jeg hører på fagfolk. Dermed må jeg altså lage noen illustrasjoner.

Tidlig innså jeg at disse illustrasjonene ikke kan skapes i min store kjærlighet, MS Paint. Beklager, min elskede følgesvenn gjennom mange forskjellige humørsvingninger – men jeg dropper deg når ting blir seriøst.

Jeg tegner i Gimp, eller GNU Image Manipulation Program. Programmet har åpen kildekode og kan lastes ned gratis fra nettsiden deres.

GNU er et operativsystem som også har åpen kildekode. Det er basert på tanken om fri programvare, som i “fritt og rettferdig, åpent og tilgjengelig”. Fri programvare er ofte, men ikke alltid, gratis. Gimp, tegneprogrammet, er med i gjengen til GNU, så og si, ved å blant annet lene seg på de samme prinsippene. Fritt og åpent. Jeg kjører Gimp på både Mac og Windows, så det er ikke noen krav til å kjøre Linux, UNIX, GNU eller andre mer interessante operativsystem. Åpen kildekode, open source, betyr at man kan laste ned programmet, og så kan man endre koden i programvaren som man vil. Dermed vil man kunne endre og tilpasse programmet til sine ønsker – om man har ferdigheter til det (jeg har ikke det).

Første gang jeg prøvde Gimp for noen år siden, ble jeg forelsket i layer-funksjonen. Dette er en funksjon som er helt åpenbar for alle som har jobbet med bilderedigering eller fotomanipulering tidligere, men som kjent har jeg stort sett vært trofast mot MS Paint – og der er det ikke layers.

Layers er funksjonen som gjør at jeg kan legge flere lag oppå hverandre, og bare tegne en og en ting per lag. Hvis jeg da for eksempel skal viske bort noe – visker jeg bare i det laget. Bakgrunnen (eller forgrunnen) forblir urørt. Genialt for sånne som meg som gjør mange feil!

Jeg er en ulært kjøter, og orienterer meg mye ved hjelp av “prøv-og-feil”-taktikk på Gimp. Noen ganger er det vanskelig å finne svar ved hjelp av denne taktikken: Menyer forsvinner, funksjoner låser seg, eller det dukker opp andre problemer jeg ikke aner hvordan jeg skal løse. Problemene jeg får, har heldigvis (for meg) som regel andre hatt før meg. Ved hjelp av feilsøking på Internett finner jeg alltid en løsning. Og litt etter litt blir jeg flinkere til å bruke funksjoner og elementer. Det er kanskje unødvendig å si, men Youtube er stedet å oppsøke om man skal lære seg noe nytt på egenhånd.

Jeg har veldig mye glede av å tegne. Poenget med denne posten er ikke å vise hvor flink jeg er til å tegne, men for å dele min entusiasme for å tegne i lag (layers). Og for å få til det, tenkte jeg likegreit å vise frem en halvferdig tegning med ganske tydelige lag. Man trenger altså ikke være proff illustratør for å ha det gøy med digital tegning.

storeLillePiken6

Over er alle lagene samlet, og under her er samme bilde med stadig færre lag:storeLillePiken5 storeLillePiken3

storeLillePiken2 storeLillePiken1.png

Det nest siste laget er bare småting – ansiktet til jenta og noen greier med lekestativet. Jo lengre tilbake i lagene man kommer, jo større forskjeller ser man. I bakgrunnen ser man store forskjeller, mens det er i de pirkelagene tålmodighetsprøven og kvalitetssikringen ligger.

Jeg har bare vært såvidt innom Photoshop, og bedrev kun enkel bildemanipulasjon der.  Jeg er sikker på at det finnes både mer innholdsrike og mer intuitive program enn Gimp, men til mitt behov fungerer Gimp utmerket. Jeg lærer dessuten mange funksjoner, slik at dersom jeg engang skal gå til innkjøp av en lisens til en tegne- og bildemanipuleringsprogramvare, så vet jeg hva jeg vil ha, eller i det minste hvordan man bruker det jeg betaler for.

Og så heier jeg på fri programvare og filosofien rundt det.

Maja får spam

Nå var det kanskje ikke en veldig spennende tittel på dette innlegget, hvem får ikke spam? Men det jeg skal frem til er kontaktskjema på forsiden av nettsiden min.

Jeg har nå hele to kontaktskjema på siden. Den ene ligger under “Kontakt” og har strengt tatt aldri blitt brukt (hint hint) (neida) (joda). Den på forsiden laga jeg for at folk skal kunne skrive seg på interesse-liste for boka når den skal bli utgitt*.

Og det har jeg altså gjort på forsiden av nettsiden, noe som igjen har resultert i spam-boter har funnet frem til kontaktskjema, og sender meg meldinger. Her er et knippe:

spamForøvrig; Google translate forteller at “Encuentro que no sois derecho” betyr “I find that you are not right”. Så der fikk jeg den!

Jeg har gjort et middelmådig forsøk på å gjøre adressene ubrukelige, men hvis du virkelig vil finne frem til rett nettside, klarer du nok det. Jeg har gjort en innsats for å hindre at du tilfeldigvis havner på sidene.

I tillegg til disse har jeg fått noen mindre innholdsrike henvendelser, men jeg liker best når spammen inneholder litt godsaker.

Det var det hele jeg hadde å si – og jeg sier det bare fordi jeg egentlig skal jobbe med regnskap.

*Når skal boka utgis? Jeg håper den blir sendt til trykken før september, og at jeg kan sende den ut sporenstreks så snart trykkeriet har presset ferdig. Til nå har alle planer om tidsplaner blitt forsinket, men det er såpass nærme ferdigstillelse at jeg er optimistisk!

Maja sjekker ut Oslo Blockchain Day

Tirsdag 24.04.2018 ble Oslo Blockchain Day arrangert, og jeg var der. Stor takk til Blix Solutions for at de inviterte meg med!

Oslo Blockchain Day er et arrangement av Blockchangers, en gruppe som jobber for å spre kunnskap om, og bruk av, blokkjedeteknolgi. Oslo Blockchain Day 2018 var tredje av sitt slag, og Blockchangers skryter på seg at dette er det er en av Europas største blokkjedekonferanser.

Det betyr nok at det ikke er så mange store blokkjedekonferanser i Europa, hvert fall etter årets arrangement å dømme. I fjor var det visst større. I år har markedsføringen av konferansen i tillegg lidd under Facebooks avgjørelse om å blokkere ord som “blockchain” i et forsøk på å bremse spammen fra useriøs “kryptovaluta” (også kjent som svindel).

Hva er så blokkjede? Blokkjede er en metode å lagre filer på flere steder samtidig. Mest kjent er bruken av kryptovaluta. Bitcoin opererer med en åpen regnskapsbok (en “ledger”) som alle involverte har tilgang til. Dette skaper et desentralisert økonomisk system som blir basert på at alle har kontroll, ingen trenger å ha tillit til en sentral makt (en bank). Kryptovaluta (som Bitcoin, Zcash, Ripple og så videre ut i evigheten) er bare én bruk av blokkjeder. Blokkjedeteknologi er så enkelt at DN har en 15 sekunders forklaring på hva blokkjedeteknologi er:


Blokkjede handler om informasjonen som ligger lagret på flere (mange) steder samtidig. Legger man til noe på ett sted, vil dette oppdateres til de andre stedene også. Denne måten å organisere informasjon på er forlokkende for mange. Hva om all informasjon som sosiale medier i dag samler om deg, pakkes inn i et digitalt skap som du selv eier, og du selv aktivt velger hvilke applikasjoner som skal få tilgang til informasjkonen? På den måten har du full kontroll over din egne digitale profil. Dette er noe uPort jobber med – og presenterte på Oslo Blockchain Day.

Eller hva med mulighet for å strømme alle mulige filmer? White Rabbit jobber med en desentralisert distribusjonskanal som gir deg tilgang til alle forskjellige nettverks filer, istedenfor at du må betale for forskjellige abonnement for tilgang til hvert nettverk.

Blokkjedeteknologi er fremdeles såpass nytt at man ikke helt klarer å se for seg mulighetene enda, og derfor er det en veldig spent og inspirert stemning når man samler folk for å snakke om dette. Det er mye spennende som skjer, og det er mange som prøver og feiler. Hvem vil være den første som lager det nye som kommer til å endre måten vi ser på teknologi, samfunn og informasjon på?

Til tross for at det er mye spennende som skjer i blokkjedeteknologi, så kan Oslo Blockchain Day bli litt bedre. Det er som om foredragsholderne ikke helt vet om de skal salgspitche, skaffe ansatte, dele teknologi eller inspirere. Denne litt manglende identiteten til konferansen resulterer i at det er veldig sprikende kvalitet på foredragene. Men hvem kan mistrives i et miljø fullt av individer som har fullt fokus på å finne nye muligheter? Ikke meg hvert fall. Jeg hadde det supert uansett.

Her er forresten de bildene jeg la ut på Instagram i løpet av dagen. Noen av dem gikk videre på Facebook, noen gjorde ikke.

Newer posts »

© 2021 FRK. ENES

Theme by Anders NorenUp ↑