Category: MS Paint

Maja oppsummerer 2018

Privat har jeg i 2018 hatt en halvannet-toåring i hus, det krevet sitt. Det har vært sykdom i nær familie, og jeg har også gjennomgått to øyeoperasjoner. Nå tror jeg på ordentlig at jeg er ferdig med øyeoperasjoner for alltid! Jeg er øyefikset.

Jobbmessig har jeg satt av mesteparten av 2018 til å bli ferdig med Internett-boka. Jeg begynte tross alt i 2015 med den, og det er på tide å sette punktum (for skams skyld må jeg få slengt inn at jeg hadde en fødsel og fødselspermisjon fra høsten 2016 til sommeren 2017, det forsinket jo hele prosessen en del). Andre oppdrag har jeg holdt til et relativt begrenset omfang. Det har likevel blitt litt:

I eksamensperiodene henger jeg med eksamensvakter og er administrativt ansvarlig på BI. Hvert år blir mai-juni og desember temmelig fylt opp av dette. I løpet av høsten har jeg hatt et lite engasjement på Frelsesarmeen Pårørendehus. I tillegg har jeg litt oversetteroppdrag for apper, og jeg har blitt leid inn som kontorrotte for å rydde opp i papirer – Ordnung muss sein; jeg elsker å sortere. Jeg har i løpet av dette året innsett at det å organisere papirer faktisk er noe folk er villige til å betale for. Organisator Enes er i fremmarsj!

Når det gjelder fremdrift med boka, skammer jeg meg. Jeg har på et tidspunkt lovt å bli ferdig i løpet av 2018. Det har jeg ikke blitt. Jeg sliter med å sette siste punktum. Man kan alltid justere teksten litt. Man kan alltids reformulere. Jeg har hatt et par testlesere som har gitt tilbakemeldinger om at boken noen steder blir “tung” og ikke så lettvint og leken å lese. Dette er en tilbakemelding jeg tar temmelig seriøst. Hele målet er at det ikke skal være så tungt – men samtidig: Det er komplisert stoff. Balansen mellom “enkelt” og “korrekt” er vanskelig. En gang må likevel punktum settes. Jeg har gått til steget å sende hele sulamitten til ekstern korrekturleser. Status per nå er at jeg går gjennom og redigerer dokumentet med tilbakemeldinger fra korrektur.

Jeg har brukt tid på en del andre ting i tilknytning til bokprosjektet også:

Tidlig i 2018 opprettet jeg forlag, Mudskipper Publishing, som blir det forlaget jeg gir ut boka på. Jeg skaffet meg ISBN-nummer fra Nasjonalbiblioteket og gjorde alt det formelle klart til utgivelse.

Jeg og Ole Trøan (som jeg bruker som fagkonsulent på boka mi) var på Stortinget som representanter for ISOC Norge (Norway Chapter of the Internet Society) og snakket om Åndsverksloven, blokkering og innsamling av IP-adresser. I etterkant av dette ble vi også kontaktet av representant for Venstre, Grunde Almeland, som gjerne ville få litt mer utfyllende informasjon om det vi snakket om.

Gjennom våren 2018 deltok jeg på en rekke samlinger om markedsføring av indieforfattere i regi av BoldBooks. Her deltok en blomsterbukett av flere spennende indieforfattere – blant annet Sarah Roxana Herlofsen, Ann-Hilde Bolstad, Lena Roer, Jon Fredrik Fikse og duoen Vegard Svingen og Øyvind Skogly Pedersen. Jeg er glad jeg ble plukket ut til å delta på disse. Jeg lærte mye, og så får vi se om jeg klarer å bruke denne lærdommen til å faktisk selge bøker i 2019. Jeg vil trekke frem Anniken Fjelberg som en utrolig inspirerende og kunnskapsrik markedsføringsforedragsholder (#åretsnyord?). Hun snakket om å skape seg selv som en merkevare (forfatter Maja Enes) fremfor boka (InternettInternettInternett), om å plassere seg i sin nisje, og å være bevisst sin posisjon i forhold til hvilke konkurrenter man har der og så videre. I det store og hele mye ny kunnskap jeg forsøker å indoktrinere i egen tankegang.

I forbindelse med nettopp markedsføring opprettet jeg i 2018 en Instagram-profil. Den er etter hvert fylt med langt flere bilder av katten enn av arbeid, men det er bare så-så mange bilder av en dataskjerm med tekst på man kan legge ut på Instagram før det blir maks kjedelig. Jeg hadde en periode jeg publiserte små trivia om Internett, og når jeg nå tenker på det så husker jeg ikke helt hvorfor jeg sluttet å poste disse. Det skal jeg starte opp igjen med.

Jeg har også tegnet og illustrert. Som noen har fått meg seg, er jeg en tilhenger av MS Paint, men det er altså ikke MS Paint jeg har brukt for å illustrere Internett-boka. For litt mer seriøs bruk tegner jeg i Gimp, og i det siste har jeg blitt overtalt til å ha et par skjematiske tegninger også, som jeg bruker draw.io til å skape.

Av teknisk faglige konferanser har jeg i 2018 deltatt på Oslo Blockchain Day, på RIPE77, og på Blix Solutions’ 10-års jubileum.

Jeg er generelt veldig kritisk til meg selv og arbeid jeg gjør. Som regel er jeg glad i denne egenskapen. Det finnes så mye dårlig håndverk ute i verden, og jeg er sikker på at det jeg leverer fra meg i det minste ikke er halvferdig arbeid. Men – selvkritikken kan også være ganske lammende, og jeg innser at dette begynner å bli et evighetsprosjekt. Etter oppfordring fra venner og kjente har jeg nå bestemt meg: Jeg setter punktum.

Jeg skal bare… Planer for 2019:

  • Redigere ferdig korrektur
  • Ha en faglig gjennomgang av kapittelet om blokkjede og Bitcoin
  • Lese høyt for meg selv for å sjekke at språket flyter
  • Gå gjennom illustrasjoner og lage litt flere grafer
  • Ombrekk og layout (og konvertering)
  • Sende til vurdering hos innkjøpsordningen
  • Publisere flere trivia om Internett på Instagram
  • Oppdatere forlagsnettsiden
  • Velge trykkeri
  • Selge bøker
  • Slippfest

 

Andre planer i 2019:

  • Bittelitt mindre selvkritisk holdning
  • Mer markedsføring og selveksponering
  • Skaffe samarbeidspartner/illustratør til neste prosjekt (mer humor, ingen teknologi, mer trendy)
  • Føde (joda, vi er på’n igjen. Og bare så det er sagt: Å være gravid er noe dritt).
Trøtt i trynet

God jul og godt nyttår 2018 #nofilter #trøttitrynet #2018

Maja tegner i Gimp

Nå er det strengt tatt ikke noe nytt at jeg tegner i Gimp.

Av personlige grunner måtte jeg brått dra fra kontoret i forrige uke. Det er først i dag – altså mer eller mindre en uke siden jeg dro – jeg er tilbake. Men denne brå avgangen fra kontoret gjorde at jeg ikke har noen kontroll på hvor noen ting er. Hvor utskriften av versjon 7 av boka mi er, som jeg bruker til å lese gjennom og kommentere, er ukjent. Da jeg dro hjemmefra i dag morges antok jeg at denne utskriften lå på kontoret. På kontoret er den slettes ikke. Istedenfor å sukke tungt og dra hjem (noe som ville resultert i massiv prokrastinering), tok jeg tak i listen over ting jeg trenger å gjøre før boka blir ferdig:

  • gjennomlesing, språkvask
  • referanseføring
  • illustrasjoner
  • fagkonsulent
  • korrektur

Jeg tenkte jeg likegodt kan bruke dagen på illustrasjoner.

Jeg skal illustrere boka selv. Om det er en god idé vet jeg ikke. Siden jeg er passe corny, blir det også passe corny tegninger. Men! Jeg har en grafisk designer som hjelper meg med layout og forside og sånn, og han anbefaler meg å fortsette med den personlige touchen på illustrasjonene. Han har til og med sett flere av tegningene. Jeg er ikke snauere enn at jeg hører på fagfolk. Dermed må jeg altså lage noen illustrasjoner.

Tidlig innså jeg at disse illustrasjonene ikke kan skapes i min store kjærlighet, MS Paint. Beklager, min elskede følgesvenn gjennom mange forskjellige humørsvingninger – men jeg dropper deg når ting blir seriøst.

Jeg tegner i Gimp, eller GNU Image Manipulation Program. Programmet har åpen kildekode og kan lastes ned gratis fra nettsiden deres.

GNU er et operativsystem som også har åpen kildekode. Det er basert på tanken om fri programvare, som i “fritt og rettferdig, åpent og tilgjengelig”. Fri programvare er ofte, men ikke alltid, gratis. Gimp, tegneprogrammet, er med i gjengen til GNU, så og si, ved å blant annet lene seg på de samme prinsippene. Fritt og åpent. Jeg kjører Gimp på både Mac og Windows, så det er ikke noen krav til å kjøre Linux, UNIX, GNU eller andre mer interessante operativsystem. Åpen kildekode, open source, betyr at man kan laste ned programmet, og så kan man endre koden i programvaren som man vil. Dermed vil man kunne endre og tilpasse programmet til sine ønsker – om man har ferdigheter til det (jeg har ikke det).

Første gang jeg prøvde Gimp for noen år siden, ble jeg forelsket i layer-funksjonen. Dette er en funksjon som er helt åpenbar for alle som har jobbet med bilderedigering eller fotomanipulering tidligere, men som kjent har jeg stort sett vært trofast mot MS Paint – og der er det ikke layers.

Layers er funksjonen som gjør at jeg kan legge flere lag oppå hverandre, og bare tegne en og en ting per lag. Hvis jeg da for eksempel skal viske bort noe – visker jeg bare i det laget. Bakgrunnen (eller forgrunnen) forblir urørt. Genialt for sånne som meg som gjør mange feil!

Jeg er en ulært kjøter, og orienterer meg mye ved hjelp av “prøv-og-feil”-taktikk på Gimp. Noen ganger er det vanskelig å finne svar ved hjelp av denne taktikken: Menyer forsvinner, funksjoner låser seg, eller det dukker opp andre problemer jeg ikke aner hvordan jeg skal løse. Problemene jeg får, har heldigvis (for meg) som regel andre hatt før meg. Ved hjelp av feilsøking på Internett finner jeg alltid en løsning. Og litt etter litt blir jeg flinkere til å bruke funksjoner og elementer. Det er kanskje unødvendig å si, men Youtube er stedet å oppsøke om man skal lære seg noe nytt på egenhånd.

Jeg har veldig mye glede av å tegne. Poenget med denne posten er ikke å vise hvor flink jeg er til å tegne, men for å dele min entusiasme for å tegne i lag (layers). Og for å få til det, tenkte jeg likegreit å vise frem en halvferdig tegning med ganske tydelige lag. Man trenger altså ikke være proff illustratør for å ha det gøy med digital tegning.

storeLillePiken6

Over er alle lagene samlet, og under her er samme bilde med stadig færre lag:storeLillePiken5 storeLillePiken3

storeLillePiken2 storeLillePiken1.png

Det nest siste laget er bare småting – ansiktet til jenta og noen greier med lekestativet. Jo lengre tilbake i lagene man kommer, jo større forskjeller ser man. I bakgrunnen ser man store forskjeller, mens det er i de pirkelagene tålmodighetsprøven og kvalitetssikringen ligger.

Jeg har bare vært såvidt innom Photoshop, og bedrev kun enkel bildemanipulasjon der.  Jeg er sikker på at det finnes både mer innholdsrike og mer intuitive program enn Gimp, men til mitt behov fungerer Gimp utmerket. Jeg lærer dessuten mange funksjoner, slik at dersom jeg engang skal gå til innkjøp av en lisens til en tegne- og bildemanipuleringsprogramvare, så vet jeg hva jeg vil ha, eller i det minste hvordan man bruker det jeg betaler for.

Og så heier jeg på fri programvare og filosofien rundt det.

Maja oppretter forlag

Jeg kom til slutt til en avgjørelse: jeg gir ut boka på eget forlag.

Tidlig i prosjektet forsøkte jeg å få tak i forlag som var villig til å bli med på prosjektet, uten at jeg fikk napp. Jeg har jo fått stipend og greier for å skrive denne boka, så jeg bestemte meg for å fortsette med å skrive uten støtte fra forlag. Med god hjelp fra folk rundt meg sto jeg på og fortsatte. Nå som jeg har kommet hit med ferdig førsteutkast og bistand fra fagkonsulenter og senere også tekstkonsulent, forsvinner mitt behov for å bli tilknyttet et forlag.

Det er mye positivt med å publisere selv: Om jeg må revidere teksten har jeg full kontroll over alle deler av publiseringen, og jeg slipper å forholde meg til en tredjepart. Dessuten kommer jeg til å ha kontroll på produksjonen – jeg velger alle leverandører ut fra de kriteriene som er viktige for meg. Ikke minst har jeg også da kontroll på pengestrømmen. Alle utgifter og alle inntekter er helt i min kontroll. Minuset er vel at det er mer arbeid, og det er mye jeg må gjøre som jeg ikke vet hva er enda. Jeg tar utfordringen med forventingsfull glede.

Hvorfor opprette forlag?

For å gi ut bok selv, må man ha ISBN-nummer. Du vet, det nummeret enhver bok har. For å få tak i noen ISBN-nummer, må man ha eget forlag.

Så hva gjorde jeg for å opprette eget forlag?

Jeg googlet noe a la “opprette eget forlag” og kom til all informasjonen jeg trengte. Informasjonen ligger for eksempel på BoldBooks.

Det er 2 steg du må ta:

  1. Velg et navn på forlaget ditt
  2. Send inn skjemaet til Nasjonalbiblioteket

Og vips så har du opprettet forlag, og får en bunke ISBN-nummer klar til bruk. Du trenger verken registrere noe hos Skatteetaten eller i Brønnøysundsregisteret. (….Men av regnskapsmessige grunner er det lurt å tenke på å ha eget firma i tillegg.)

Jeg har oppretta Mudskipper Publishing.

Jeg har kjøpt domenet, men har ikke gjort så mye mer med den nettsida. Jeg har store planer, men begrenset tid. Og hvorfor engelsk navn? Jo, fordi derfor.

PS: Jeg har planer om en helt egen bloggpost om ISBN-nummer, det kommer til å bli pokker så spennende skal jeg si deg!

Maja mudskipper

Illustrasjonsbilde: Et mulig markedsføringstriks? Maja svømmer i slamkryper-drakt? Eller kanskje ikke. MS Paint (selvfølgelig). (Slamkryper er det norske ordet for Mudskipper.)

Maja henger med eksamensvakter

Før jul slengte jeg inn en søknad på en tidsbegrenset jobb som var utlyst – som jeg så ofte gjør. Og jeg ble kalt inn til intervju – som jeg noen ganger gjør. I løpet av det intervjuet sa jeg blant annet “strengt tatt så forstår jeg ikke helt hva jobben er” og litt senere “aaah, men da har jeg egentlig søkt på en helt annen jobb” – begge disse setningene har jeg (og forhåpentligvis flere? Kanskje?) tenkt i intervjusituasjoner før, men dette var første gang jeg sa dem høyt. Heldigvis ble det tatt positivt – de så vel ærlig sjel i meg, så i desember jobbet med BI som et slags mellomledd mellom eksamensvaktene og eksamensadministrasjonen.

Spent trappet jeg opp på første dag, og fikk endelig svar på det jeg har lurt på i mange år: Hvorfor er eksamensvaktene så oppi åra? Svaret er det åpenbare “vi rekrutterer blant venner”.

Utenom å ha hatt flotte kollegaer med en gjennomsnittsalder på 70 år, og dertil mange gode samtaler om livet og været, så har jeg også fått innblikk i eksamenslogistikk.

Eksamenslogistikk er en av de tingene som føyer seg inn i rekken av ting jeg ikke helt blir inspirert av til å skrive mye om. Men jeg heier på flere samtaler med de utenfor egen aldersgruppe.

Årets første tegning i MS Paint.

Maja sender førsteutkast til manuskonuslent

Jeg har sendt ut førsteutkast av Internett-boka til manuskonsulent!

Da jeg begynte med prosjektet i august 2015 var tidslinja klar; august 2016 skulle prosjektet ha en viss ferdig eller delferdig form. Det skar seg åpenbart, siden vi nå er i november 2017. Men skal man se i antall måneder jeg har jobbet med prosjektet og ikke blitt distrahert av sånne ting som “føde barn” eller “betale regninger”, så holder jeg tidslinja relativt greit.

Og nå er pinadø manuset endelig sendt. Jeg er fullstendig blind på prosjektet, og vet ikke lenger hva jeg holder på med, så jeg er skikkelig spent på tilbakemeldinger.

Jeg håper jeg har gjort noe sånn passe greit som det går an å jobbe videre med. Jeg aner ikke. Herregud, dette er julaften og eksamensdag på en gang.

Jeg føler meg uansett veldig driftig og stolt akkurat nå.

Tegningen er som alltid MS Paint, tegnet i dag anledning min følelse akkurat nå.

 

Maja prøvefilmer

Jeg er blitt headhuntet!

Det vil si, jeg fikk en SMS helt fra luften om jeg kunne tenke meg å prøvefilme for en rolle. Nå må det legges til at det var snakk om en reklamefilm, og det var kanskje ikke helt ut fra luften ettersom jeg har vært en del statist – og til og med fotomodell (noe jeg er veldig, veldig stolt over og nevner så mye jeg kan, siden jeg egentlig aldri så for meg at jeg kom til å ha gjort det).

Navnet mitt er med andre ord registrert her og der på castingbyråer, og de tar kontakt når de skal ha noen som passer til min beskrivelse. Det er jo det castingbyråer er til for.

Jeg gikk i min tid drama videregående skole, og jeg har gjort ett og annet på en scene eller foran et kamera etter den tid – men jeg har ikke akkurat satset på en skuespillerkarriere. Jeg synes det er gøy å delta, og å være statist er et trivelig avbrekk fra å sitte på ræva forran PC’n.

Desto gøyere var det å bli spurt om å prøvefilme til en rolle som var godt betalt. Og med godt betalt snakker vi mye mer enn de standard 500-1000 kronene som statisthonoraret som regel består av. Så jeg takket gladelig ja til prøvefilming, både fordi det var snakk om mye penger, men også litt fordi det kanskje ikke ser ut som om låtskriverkarrieren min tar av og jeg må satse på noe annet.

Med store drømmer og forventninger (egentlig ikke) dro jeg til prøvefilmingen.

Jeg fikk ikke rollen.

Men jeg har tegna en fin tegning i MS Paint om hvordan situasjonen under prøvefilmingen var.

Maja puncher database

Både sommeren i år og sommeren i fjor har jeg sittet og trykket inn riktige tall på riktige plasser i timeslange seanser. To helt forskjellige organisasjoner har fått gleden av å utvikle og utnytte grense-OCD-trekka mine.

Sommeren 2017 satt jeg stort sett alene. Noen ganger hørte jeg det gikk litt i gangene, så jeg vet det har vært andre tilstede. Men ingen drev med det jeg drev med, så jeg gikk stort sett frem og tilbake mellom arkivet og kontorpulten og sjekka, verifiserte, kontrollerte, dobbeltsjekka, og punchet.

Punching er strengt tatt å legge inn verdier i et eller anna (digitalt) system fra for eksempel fysiske papirer.

Eksempelvis (og det er ikke dette jeg har jobbet med); om man sitter ute i skogen og lytter etter fugler, sitter man kanskje med et ark foran seg. På dette arket setter man en strek hver gang man hører forskjellige fugler; gjøk, sisik trost og stær. Dette arket med disse strekene gir man så til en puncher, som pent legger inn alle disse strekene i et program, og dette programmet kan lage statistikk og diagrammer og sammenligne med andre statistikker og diagrammer.

Punchingen er altså det første steget i en lang rekke hendelser. Om det så er forskning, datering, registrering, vareopptelling… Poenget er at det gjelder digitalisering av informasjon med å registrere dette manuelt.

Å punche er en forholdsvis ensformig syssel. Man må være nøyaktig, oppmerksom og konsentrert over lengre perioder, og over små detaljer. Og det er lett å gjøre små feil  når man skal trykke inn sånn 350 tall etter hverandre, så en viktig del av punchingen er kontrollen etterpå. Jeg har kontrollert andre sin punching slik andre kommer til å kontrollere min. Og så blir man ganske firkanta i øya av å holde på.

Likevel er jeg glad i punching. Jeg føler liksom jeg er en del av noe stort og viktig.

Dessuten er det litt deilig å (for en gangs skyld) få beskjeden “bare skru pedant-knappen helt på” – og så gjøre akkurat dét.

Maja kaster baller i lufta

Jeg har vært i mammaperm en liten stund nå – først en stund i full permisjon, og nå delvis i permisjon. Det gjør at det er litt vanskelig å jobbe konsekvent med noe. Veldig mange arbeidsdager går bort i administrative nødvendigheter, og det er lite kreativt eller for den saks skyld innbringende arbeid som får fokus.

Luksusen i dette er at når alt det administrative jeg gjøre (MVA og regnskap og sånne ting) er gjort, kan jeg sitte og pønske ut nye idéer.

Idéer har aldri vært min svakeste side. Så jeg kommer stadig på en ny idé, og setter friskt i gang… og så må jeg avslutte for dagen. Innen neste arbeidsdag – som gjerne er en hel uke etter forrige, er det fort en ny idé som får prioritet.

Begrensningens kunst er, i motsetning til min idé-rikdom, ikke helt mitt forté.

Og før jeg setter i gang med skattemeldingen – min neste administrative nødvendighet – tar jeg en finger i bakken og gjør status på hvilke prosjekter jeg har satt i gang, planlagt, forberedt eller lovet meg selv at jeg skal gjøre.

Heldigvis har jeg fått tak i noe inntektsgivende arbeid i sommer. En sommerjobb, om du vil. Jeg skal – denne sommeren som sist sommer – punche data. Dermed kan jeg bruke kreativ kapasitet til å tenke meg frem til hvordan jeg skal få landa noen av de ballene jeg har kasta opp så færrest mulig av dem faller i bakken. Planen er altså ingen flere nye idéer, men å lande noen av de jeg allerede har kastet opp i lufta.

Jeg mener; jeg liker jo alle idéene mine. Det er jo derfor jeg har lyst til å sette dem ut i livet. Realisten i meg mener jeg må legge fra meg noen, avgrense og fokusere, optimisten i meg tenker det bare er å ta ett steg av gangen, så ordner det seg. Den evige kampen mellom de to er en intern thriller.

I mellomtiden tegner jeg litt i Paint.

Maja har en vanskelig dag

Man har hørt om det, og det kommer ikke som noen overraskelse; noen dager er vanskelige. Man finner ikke frem til noe kreativitet, man er ikke inspirert, man har ikke ordene i sin makt.

Det som er flaks da, er at jeg er meg selv. Jeg liker ikke være ukonstruktiv. Når man ikke får til noe, så er det en ting jeg alltid får til: kose meg med MS Paint.

Nå har jeg lenge sittet og jobbet med tekst. Min… hva kalte jeg det.. jo: “paradigmeskiftende kunst i MS Paint” har blitt liggende. Men hva gjør jeg når jeg ikke får til å finne ordene? Jo, jeg tegner.

I det siste har jeg tegnet en del med tegnebrett og i Gimp, så det er ikke sånn at jeg ikke tegner. Men det er jo MS Paint som står mitt hjerte nærmest. Så denne tegningen er uten tegnebrett, kun med MS Paint og fingeren på musematta på laptopen.

Jeg presenterer tegningen jeg tegnet når jeg ikke følte jeg fikk til noen ting som helst:
“Some days be like this…”

2015-10-07-maja-har-en-vanskelig-dag

Heldigvis var dette i går, og jeg gidder ikke dvele ved sånne følelser. Nå er det en ny dag, en full kopp kaffe og mange spennende muligheter i ethvert nye krumspring verden finner på!

© 2021 FRK. ENES

Theme by Anders NorenUp ↑