Selv for de av oss som er ihugga teknologioptimister, er det ikke til å unngå at det finnes mange grusomheter som skjer over Internett. Jeg vet det. Men hva er det som er fordommer, og hvilke utfordringer er det egentlig Internett er skyld i?
Folk må skjerpe seg.
Privat har jeg i 2018 hatt en halvannet-toåring i hus, det krevet sitt. Det har vært sykdom i nær familie, og jeg har også gjennomgått to øyeoperasjoner. Nå tror jeg på ordentlig at jeg er ferdig med øyeoperasjoner for alltid! Jeg er øyefikset.
Jobbmessig har jeg satt av mesteparten av 2018 til å bli ferdig med Internett-boka. Jeg begynte tross alt i 2015 med den, og det er på tide å sette punktum (for skams skyld må jeg få slengt inn at jeg hadde en fødsel og fødselspermisjon fra høsten 2016 til sommeren 2017, det forsinket jo hele prosessen en del). Andre oppdrag har jeg holdt til et relativt begrenset omfang. Det har likevel blitt litt:
I eksamensperiodene henger jeg med eksamensvakter og er administrativt ansvarlig på BI. Hvert år blir mai-juni og desember temmelig fylt opp av dette. I løpet av høsten har jeg hatt et lite engasjement på Frelsesarmeen Pårørendehus. I tillegg har jeg litt oversetteroppdrag for apper, og jeg har blitt leid inn som kontorrotte for å rydde opp i papirer – Ordnung muss sein; jeg elsker å sortere. Jeg har i løpet av dette året innsett at det å organisere papirer faktisk er noe folk er villige til å betale for. Organisator Enes er i fremmarsj!
Når det gjelder fremdrift med boka, skammer jeg meg. Jeg har på et tidspunkt lovt å bli ferdig i løpet av 2018. Det har jeg ikke blitt. Jeg sliter med å sette siste punktum. Man kan alltid justere teksten litt. Man kan alltids reformulere. Jeg har hatt et par testlesere som har gitt tilbakemeldinger om at boken noen steder blir “tung” og ikke så lettvint og leken å lese. Dette er en tilbakemelding jeg tar temmelig seriøst. Hele målet er at det ikke skal være så tungt – men samtidig: Det er komplisert stoff. Balansen mellom “enkelt” og “korrekt” er vanskelig. En gang må likevel punktum settes. Jeg har gått til steget å sende hele sulamitten til ekstern korrekturleser. Status per nå er at jeg går gjennom og redigerer dokumentet med tilbakemeldinger fra korrektur.
Jeg har brukt tid på en del andre ting i tilknytning til bokprosjektet også:
Tidlig i 2018 opprettet jeg forlag, Mudskipper Publishing, som blir det forlaget jeg gir ut boka på. Jeg skaffet meg ISBN-nummer fra Nasjonalbiblioteket og gjorde alt det formelle klart til utgivelse.
Jeg og Ole Trøan (som jeg bruker som fagkonsulent på boka mi) var på Stortinget som representanter for ISOC Norge (Norway Chapter of the Internet Society) og snakket om Åndsverksloven, blokkering og innsamling av IP-adresser. I etterkant av dette ble vi også kontaktet av representant for Venstre, Grunde Almeland, som gjerne ville få litt mer utfyllende informasjon om det vi snakket om.
Gjennom våren 2018 deltok jeg på en rekke samlinger om markedsføring av indieforfattere i regi av BoldBooks. Her deltok en blomsterbukett av flere spennende indieforfattere – blant annet Sarah Roxana Herlofsen, Ann-Hilde Bolstad, Lena Roer, Jon Fredrik Fikse og duoen Vegard Svingen og Øyvind Skogly Pedersen. Jeg er glad jeg ble plukket ut til å delta på disse. Jeg lærte mye, og så får vi se om jeg klarer å bruke denne lærdommen til å faktisk selge bøker i 2019. Jeg vil trekke frem Anniken Fjelberg som en utrolig inspirerende og kunnskapsrik markedsføringsforedragsholder (#åretsnyord?). Hun snakket om å skape seg selv som en merkevare (forfatter Maja Enes) fremfor boka (InternettInternettInternett), om å plassere seg i sin nisje, og å være bevisst sin posisjon i forhold til hvilke konkurrenter man har der og så videre. I det store og hele mye ny kunnskap jeg forsøker å indoktrinere i egen tankegang.
I forbindelse med nettopp markedsføring opprettet jeg i 2018 en Instagram-profil. Den er etter hvert fylt med langt flere bilder av katten enn av arbeid, men det er bare så-så mange bilder av en dataskjerm med tekst på man kan legge ut på Instagram før det blir maks kjedelig. Jeg hadde en periode jeg publiserte små trivia om Internett, og når jeg nå tenker på det så husker jeg ikke helt hvorfor jeg sluttet å poste disse. Det skal jeg starte opp igjen med.
Jeg har også tegnet og illustrert. Som noen har fått meg seg, er jeg en tilhenger av MS Paint, men det er altså ikke MS Paint jeg har brukt for å illustrere Internett-boka. For litt mer seriøs bruk tegner jeg i Gimp, og i det siste har jeg blitt overtalt til å ha et par skjematiske tegninger også, som jeg bruker draw.io til å skape.
Av teknisk faglige konferanser har jeg i 2018 deltatt på Oslo Blockchain Day, på RIPE77, og på Blix Solutions’ 10-års jubileum.
Jeg er generelt veldig kritisk til meg selv og arbeid jeg gjør. Som regel er jeg glad i denne egenskapen. Det finnes så mye dårlig håndverk ute i verden, og jeg er sikker på at det jeg leverer fra meg i det minste ikke er halvferdig arbeid. Men – selvkritikken kan også være ganske lammende, og jeg innser at dette begynner å bli et evighetsprosjekt. Etter oppfordring fra venner og kjente har jeg nå bestemt meg: Jeg setter punktum.
Jeg skal bare… Planer for 2019:
Andre planer i 2019:
God jul og godt nyttår 2018 #nofilter #trøttitrynet #2018
Dette blir en veldig kjapp og kort post. Men jeg har en fagkonsulent på boka mi. Noen sa til meg en gang “du vet at han er verdens største pedant?” Jeg vet ikke om det var ment som en advarsel eller som et humoristisk nudge, men svaret mitt var uansett at jeg trenger en pedant.
Meg og denne pedanten har uansett hatt en lengre uoverensstemmelse over hvorvidt boka trenger grafer og tabeller. Jeg liker mine kunstneriske variasjoner av forskjellig teknologi, men ved hvert møte jeg har hatt med Ole, så har han ment jeg må ha flere grafer. Etter lang tids hard motstand har jeg nå nylig akseptert at jo, det kan jo være at det er fornuftig å vise til et par grafer. Grafer er jo på mange måter tydeligere enn mine… varianter av tema.
Men hvordan skulle jeg da lage disse grafene? Jeg har ikke full Office-pakke og benytter meg stort sett av gratis og fri programvare (som LibreOffice og Gimp). I en desperat “hei, har du figurer som viser dette og dette og dette”-mail til samboeren, fikk jeg svaret:
Jeg kan ikke påstå at jeg får andre til å gjøre jobben for meg.
Hjelp til selvhjelp! Draw.io er et web-verktøy som tegner grafer og figurer. Jeg kan velge hva slags type figur jeg ønsker, og med et forhåndsvalg som “nettverk” får jeg alle figurene jeg kunne ønske. Jeg må likevel faktisk tegne figuren, men alt ble gjort ekstremt tydelig og enkelt ved hjelp av draw.io.
Om draw.io så sier de rett ut at de ønsker å disrupte* diagram-bransjen ved å bruke en modell for at selskap skal gi de penger fordi de er tenker at draw.io gir verdi til bedriften, og ikke fordi man er fanget i et abonnement. De har noen betalte tjenester (integrasjoner mot confluence og Jira), men web-applikasjonen – som jeg har brukt – er gratis.
Det var superenkelt å bruke, og jeg kan ikke annet enn å juble over at folk tilbyr slike tjenester – draw.io er skikkelig å anbefale!
(Jeg innser at det kanskje er noe galt med meg når jeg blir såpass entusiastisk over muligheten for å tegne litt grafer, men dette likte jeg altså veldig godt)
Min versjon av IXP
Skjematisk fremstilling av IXP
*Å disrupte en bransje betyr at det kommer nye ideer og nye metoder som gjør at den tradisjonelle bransjen blir utfordret og må enten fornye seg eller akseptere å dø ut – BoldBooks brukes som et eksempel på noe som disrupter forlagsbransjen (jeg linker ofte til BoldBooks fordi jeg er fan).
Jeg kjenner på behovet for å informere litt om fremgangen i bokprosjektet. Det har vært stille fra meg en stund nå, og det er strengt tatt fordi det ikke skjer så mye.
Jeg er i en periode med mye venting.
Jeg har sendt fra meg boka til fagkonsulent igjen. Nå sitter jeg og venter på tilbakemelding derfra. I mellomtiden fikler jeg litt med setningsoppbygging. En av tilbakemeldingene fra testlesere var nemlig at boken er lett forståelig, men fordi det er så mye nytt så kan det likevel bli litt tungt å lese. Jeg forsøker derfor å rett og slett forenkle setninger for å gjøre det litt enklere.
En annen ting jeg gjør er å lage illustrasjoner til boka. Jeg har i prosessen landet på uttrykket illustrasjonene skal ha. Jeg kaller dem “fjolletegninger”. Illustrasjonene er ment til å gi leseren en slags pause i fakta, samtidig som tegningene er knyttet til fakta. De av dere som følger meg på Instagram har sett en del av tegningene enten i prosess, eller ferdige produkter.
Når jeg får tilbakemeldinger fra fagkonsulenten, skal jeg altså fikse på det som trengs å fikse. Jeg har gitt han beskjed om at jeg ikke kommer til å ta inn ny informasjon – men jeg tviler på at han respekterer den føringen (kjenner jeg ham rett). Så jeg må nok redigere litt for å balansere denne “enkel” eller “korrekt”-problemstillingen som jeg har skrevet om tidligere.
Deretter er det rett og slett korrekturlesing. Jeg tør ikke ikke ha dette. Selv om jeg på mange måter er en rettskrivinga-nazi med Språkrådet på “favoritter” i nettleseren min, vet jeg at jeg overser mine egne feil. Og det gjør vondt i sjela å lese en tekst med slurvete skrivefeil. Jeg vil ha meg frabedt dette.
Etter/under korrektur bør jeg også få en ny tilbakemelding fra manuskonsulent som har gitt meg redaksjonelle tilbakemeldinger på boka tidligere. Dette trenger jeg fordi jeg må ha en rapport til Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, ettersom jeg gir ut på eget forlag.
Alle disse tingene kommer ikke til å ta alt for lang tid. Men så. Når boka er trykkeklar skal jeg sende den til Innkjøpsordningen for å bli vurdert til å kjøpes inn til bibliotekene. Jeg kan ikke trykke boka før jeg får tilbakemelding fra disse. De møtes åtte ganger i året, men om de får for mange bøker å vurdere, utsetter de innsendte bidrag til neste møte. Det betyr at jeg i verste fall må vente nærmere fire måneder før jeg får svar.
Først når jeg får svar fra innkjøpsordningen, kan jeg trykke boka.
Og det er prosessen fremover nå. Det viser seg at sluttspurten hovedsakelig består av venting. Jeg ser for meg at målet om å bli ferdig i løpet av 2018 kanskje likevel ikke blir møtt. Det er for mange andre personer jeg er avhengig av, og jeg føler jeg ikke har helt kontroll på fremdriften selv.
I mellomtiden har jeg også knust kameraet på mobilen, og sliter med å lage joviale og forsøksvis festlige Instagram-oppdateringer, så derfor er det rimelig stille der og.
Her er illustrasjonen som går til “Internet Exchange Point“. Jeg tror dette er den ferskeste illustrasjonen jeg har, og jeg har ikke vist den til noen før.
Nå er det strengt tatt ikke noe nytt at jeg tegner i Gimp.
Av personlige grunner måtte jeg brått dra fra kontoret i forrige uke. Det er først i dag – altså mer eller mindre en uke siden jeg dro – jeg er tilbake. Men denne brå avgangen fra kontoret gjorde at jeg ikke har noen kontroll på hvor noen ting er. Hvor utskriften av versjon 7 av boka mi er, som jeg bruker til å lese gjennom og kommentere, er ukjent. Da jeg dro hjemmefra i dag morges antok jeg at denne utskriften lå på kontoret. På kontoret er den slettes ikke. Istedenfor å sukke tungt og dra hjem (noe som ville resultert i massiv prokrastinering), tok jeg tak i listen over ting jeg trenger å gjøre før boka blir ferdig:
Jeg tenkte jeg likegodt kan bruke dagen på illustrasjoner.
Jeg skal illustrere boka selv. Om det er en god idé vet jeg ikke. Siden jeg er passe corny, blir det også passe corny tegninger. Men! Jeg har en grafisk designer som hjelper meg med layout og forside og sånn, og han anbefaler meg å fortsette med den personlige touchen på illustrasjonene. Han har til og med sett flere av tegningene. Jeg er ikke snauere enn at jeg hører på fagfolk. Dermed må jeg altså lage noen illustrasjoner.
Tidlig innså jeg at disse illustrasjonene ikke kan skapes i min store kjærlighet, MS Paint. Beklager, min elskede følgesvenn gjennom mange forskjellige humørsvingninger – men jeg dropper deg når ting blir seriøst.
Jeg tegner i Gimp, eller GNU Image Manipulation Program. Programmet har åpen kildekode og kan lastes ned gratis fra nettsiden deres.
GNU er et operativsystem som også har åpen kildekode. Det er basert på tanken om fri programvare, som i “fritt og rettferdig, åpent og tilgjengelig”. Fri programvare er ofte, men ikke alltid, gratis. Gimp, tegneprogrammet, er med i gjengen til GNU, så og si, ved å blant annet lene seg på de samme prinsippene. Fritt og åpent. Jeg kjører Gimp på både Mac og Windows, så det er ikke noen krav til å kjøre Linux, UNIX, GNU eller andre mer interessante operativsystem. Åpen kildekode, open source, betyr at man kan laste ned programmet, og så kan man endre koden i programvaren som man vil. Dermed vil man kunne endre og tilpasse programmet til sine ønsker – om man har ferdigheter til det (jeg har ikke det).
Første gang jeg prøvde Gimp for noen år siden, ble jeg forelsket i layer-funksjonen. Dette er en funksjon som er helt åpenbar for alle som har jobbet med bilderedigering eller fotomanipulering tidligere, men som kjent har jeg stort sett vært trofast mot MS Paint – og der er det ikke layers.
Layers er funksjonen som gjør at jeg kan legge flere lag oppå hverandre, og bare tegne en og en ting per lag. Hvis jeg da for eksempel skal viske bort noe – visker jeg bare i det laget. Bakgrunnen (eller forgrunnen) forblir urørt. Genialt for sånne som meg som gjør mange feil!
Jeg er en ulært kjøter, og orienterer meg mye ved hjelp av “prøv-og-feil”-taktikk på Gimp. Noen ganger er det vanskelig å finne svar ved hjelp av denne taktikken: Menyer forsvinner, funksjoner låser seg, eller det dukker opp andre problemer jeg ikke aner hvordan jeg skal løse. Problemene jeg får, har heldigvis (for meg) som regel andre hatt før meg. Ved hjelp av feilsøking på Internett finner jeg alltid en løsning. Og litt etter litt blir jeg flinkere til å bruke funksjoner og elementer. Det er kanskje unødvendig å si, men Youtube er stedet å oppsøke om man skal lære seg noe nytt på egenhånd.
Jeg har veldig mye glede av å tegne. Poenget med denne posten er ikke å vise hvor flink jeg er til å tegne, men for å dele min entusiasme for å tegne i lag (layers). Og for å få til det, tenkte jeg likegreit å vise frem en halvferdig tegning med ganske tydelige lag. Man trenger altså ikke være proff illustratør for å ha det gøy med digital tegning.
Over er alle lagene samlet, og under her er samme bilde med stadig færre lag:
Det nest siste laget er bare småting – ansiktet til jenta og noen greier med lekestativet. Jo lengre tilbake i lagene man kommer, jo større forskjeller ser man. I bakgrunnen ser man store forskjeller, mens det er i de pirkelagene tålmodighetsprøven og kvalitetssikringen ligger.
Jeg har bare vært såvidt innom Photoshop, og bedrev kun enkel bildemanipulasjon der. Jeg er sikker på at det finnes både mer innholdsrike og mer intuitive program enn Gimp, men til mitt behov fungerer Gimp utmerket. Jeg lærer dessuten mange funksjoner, slik at dersom jeg engang skal gå til innkjøp av en lisens til en tegne- og bildemanipuleringsprogramvare, så vet jeg hva jeg vil ha, eller i det minste hvordan man bruker det jeg betaler for.
Og så heier jeg på fri programvare og filosofien rundt det.
En av tilbakemeldingene fra fagkonsulenten var at jeg bør ha med et kapittel om ende-til-ende-kommunikasjon. Dette prinsippet er viktig i hvordan informasjon blir sendt over Internett, og det påvirker også for eksempel mulighetene for overvåking og blokkering. Det er viktig bakgrunnsinformasjon å ha om man vil vite noe om hvordan Internett fungerer, med andre ord.
Men det er vinter, jeg føler meg ikke i tekstmodus, så hva gjør jeg da? Joda, jeg fortsetter å illustrere Internett. På min måte.
Forøvrig ble jeg spurt i går “du var vel ikke tenkt til å ha disse tegningene i boka di?” og nei, jeg har ikke det. Dette er kladder, mest ment til å ha som huskelister for meg selv. Jeg har en liten drøm om å ha festlige illustrasjoner i boka – ikke bare bokser, men disse tegningene er bare idemyldring.
Men jeg er raus med deling av kladder, så vær så god.
Teksten har jeg ikke laga enda, men vi har sett på OSI og TCP/IP-modellene for Internett, og de forskjellige lagene. Deretter forklarer jeg endepunkt-til-endepunkt-kommunikasjon på en måte a la dette:
Når du sitter og taster i vei på en epost, så sitter du og fikler med det øverste laget; applikasjonslaget. Eposten blir da sendt via de nedre lag, før det kommer tilbake til lag 7 hvor jeg sitter og leser innkommende epost.
Men på veien endrer altså eposten din natur. Den blir ikke sendt som en enhet, men brytes ned og sendes i små pakker. Mens vi som sitter på applikasjonslaget kan lese hele eposten, og ikke minst at våre datamaskiner forstår at dette er en epost som skal åpnes i epostklienten, så vil ikke de lavere lagene ha noe som helst formening om hva det er som blir sendt avgårde, eller hva slags applikasjon pakken skal brukes i.
Denne uvitenheten til de nedre lagene blir ofte kalt blinde nettverk, eller til og med dumme nettverk. Det er først på endepunktene at alt blir satt sammen til en sammenheng.
Manuset har vært hos fagkonsulent, og jeg har hatt møte med ham for tilbakemeldinger.
Først og fremst; dette er skikkelig gøy når man har noen å diskutere manuset med. Å sitte sånn aleine i en boble er strengt tatt mer arbeid enn moro, men å sitte og få konstruktive og til dels kritiske tilbakemeldinger er faktisk utrolig gøy. Jeg sitter igjen med helt andre følelser etter tilbakemeldinger nå, enn da jeg jobbet med mastergraden min.
Min største frykt for dette prosjektet er nemlig at det skal ende som mastergraden min; jeg ferdigstilte den, men deretter la jeg den i en skuff og blir småkvalm hver gang jeg åpner skuffen og ser det ferdige produktet ligge der. Jeg har lyst til å bli stolt av boka når den er ferdig. Ikke småkvalm.
Uansett, det manglet ikke på tilbakemeldinger, og jeg har en god del jobb foran meg. Men med konstruktive innspill går jeg på med fornyet motivasjon og arbeidsglede til gangs.
En ting jeg ble bedt om, for eksempel, var å innføre illustrerende grafer.
Hehe…
Etter å ha endret litt på noe tekst tenkte jeg “det var sikkert på steder som dette han mente jeg skulle ha litt grafer”, og dermed kastet jeg meg over tegnebrettet.
Og værsågod, her har dere en sniktitt på en tankeprosess med tekst og tegning. Eller en “illustrerende graf”.
Internettnummer begynner med teknologien. For eksempel finnes det begrensninger på hva som kan brukes som IP-adresser basert på hvordan datamaskiner leser datainformasjon.
Deretter er ICANN neste ledd i det vi kan kalle IP-adressenes hierari. En av organisasjonene innen ICANN heter IANA (Internet Assigned Names and Numbers), og nå er det er IANA som fordeler bolker med IP-adresser til de regionale Internettregisterne (RIRene, nemlig ARIN, RIPE NCC, APNIC, LACNIC og AfriNIC).
RIR’ene deler videre til lokale aktører (Internettleverandører). Det er Internettleverandørene (eller ISP’ene) som fikser sånn at du, klokka di, kjøleskapet ditt, telefonen din og jobben din kommer på nett. Nummerne blir altså delegert fra en sentral administrasjon og ut til alle andre.
© 2021 FRK. ENES
Theme by Anders Noren — Up ↑
