Category: forfatterliv (Page 2 of 2)

Maja avklarer egen rolle

Jeg deltar på en sånn markedsføringsgruppe i regi av BoldBooks. Her sitter vi og kommer med innspill til hvordan man skal nå frem i det store markedet. Vi får innledninger og innspill, og i det store og hele er det veldig interessant.

Noe av det vi har brukt mye tid på, er å definere vår plass. Er det mange andre som driver med det jeg driver med, må jeg rope høyt. Driver jeg med nisje, trenger jeg ikke rope like høyt, og så videre… Og jeg skriver om Internett. Som sakprosa/fagbok-forfatter (jeg er faktisk litt usikker på hvor skillet går mellom disse, og hvor jeg er plassert) får jeg stadig vekk høre at jeg må ta plass som “eksperten”. “Vær den eksperten alle venter på”.

Jeg forstår hvor det kommer fra, men jeg blir ganske ubekvem av tanken på å late som om jeg er eksperten. Jeg er ikke det. Det er jo nettopp det som er greia mi – jeg forsto ikke Internett, jeg ville forstå det, jeg synes det var mye som var vanskelig å forstå – og jeg vil gjøre det lettere for andre å forstå, fordi jeg synes det er fantastisk spennende.

Så hvem er jeg (som Spider-Man også bruker mye tid på å lure på)?

Det er ganske fjollete, men akkurat spørsmålet rundt hvilken rolle jeg skal ta på meg har vært noe som har hindret nattesøvnen de siste dagene.

Da jeg i dag morges fortalt om tvilen min – altså brukte stemmen til å si ordene høyt, kom selvfølgelig løsningen også. Den gjør ofte det når man bare sier noe høyt. Jeg er: Den nysgjerrige, undrende. Jeg er den som har oppdaget noe jeg synes er fantastisk – nemlig Internett infrastruktur – og jeg vil dele dette! Nettopp det at jeg ikke er eksperten, men den nysgjerrige entusiasten er også det som gjør at jeg vil kunne presentere dette stoffet – ikke helhetlig, men tilgjengelig for den leseren jeg ønsker å nå!

Eksempelvis; en av de gjennomgående tilbakemeldingene fra fagkonsulenten (en som faktisk er ekspert) er at teksten ofte er “ullen” og lite spesifikk, mens en testleser er helt fra seg over hvor mye hun lærer av nettopp samme tekst.

La meg slenge inn litt begreper fra min egen fagkrets (utviklingspsykologi); det er noe som heter zone of proximal development. Dette handler kort om at for de som kan veldig mye, blir det vanskelig å formidle kunnskapen til de som kan veldig lite. Man må ha forskjellige nivå av kunnskap for å fremme best mulig læring. Det vil si at de som kan litt, er flinkere til å lære til de som ikke kan noe, mens de som kan mye gir best fra seg kunnskap til de som allerede kan litt fra før av.

Og det er jo her jeg hele tiden har plassert meg.

Jeg måtte bare formulere det for meg selv. Og nå må jeg konkretisere det på en måte. Og så må jeg bare eie det.

En av tilbakemeldingene fra tekstleser (mars 2018). Ganske oppløftende beskjed å få for en som er helt blind på egen tekst.

Maja oppretter forlag

Jeg kom til slutt til en avgjørelse: jeg gir ut boka på eget forlag.

Tidlig i prosjektet forsøkte jeg å få tak i forlag som var villig til å bli med på prosjektet, uten at jeg fikk napp. Jeg har jo fått stipend og greier for å skrive denne boka, så jeg bestemte meg for å fortsette med å skrive uten støtte fra forlag. Med god hjelp fra folk rundt meg sto jeg på og fortsatte. Nå som jeg har kommet hit med ferdig førsteutkast og bistand fra fagkonsulenter og senere også tekstkonsulent, forsvinner mitt behov for å bli tilknyttet et forlag.

Det er mye positivt med å publisere selv: Om jeg må revidere teksten har jeg full kontroll over alle deler av publiseringen, og jeg slipper å forholde meg til en tredjepart. Dessuten kommer jeg til å ha kontroll på produksjonen – jeg velger alle leverandører ut fra de kriteriene som er viktige for meg. Ikke minst har jeg også da kontroll på pengestrømmen. Alle utgifter og alle inntekter er helt i min kontroll. Minuset er vel at det er mer arbeid, og det er mye jeg må gjøre som jeg ikke vet hva er enda. Jeg tar utfordringen med forventingsfull glede.

Hvorfor opprette forlag?

For å gi ut bok selv, må man ha ISBN-nummer. Du vet, det nummeret enhver bok har. For å få tak i noen ISBN-nummer, må man ha eget forlag.

Så hva gjorde jeg for å opprette eget forlag?

Jeg googlet noe a la “opprette eget forlag” og kom til all informasjonen jeg trengte. Informasjonen ligger for eksempel på BoldBooks.

Det er 2 steg du må ta:

  1. Velg et navn på forlaget ditt
  2. Send inn skjemaet til Nasjonalbiblioteket

Og vips så har du opprettet forlag, og får en bunke ISBN-nummer klar til bruk. Du trenger verken registrere noe hos Skatteetaten eller i Brønnøysundsregisteret. (….Men av regnskapsmessige grunner er det lurt å tenke på å ha eget firma i tillegg.)

Jeg har oppretta Mudskipper Publishing.

Jeg har kjøpt domenet, men har ikke gjort så mye mer med den nettsida. Jeg har store planer, men begrenset tid. Og hvorfor engelsk navn? Jo, fordi derfor.

PS: Jeg har planer om en helt egen bloggpost om ISBN-nummer, det kommer til å bli pokker så spennende skal jeg si deg!

Maja mudskipper

Illustrasjonsbilde: Et mulig markedsføringstriks? Maja svømmer i slamkryper-drakt? Eller kanskje ikke. MS Paint (selvfølgelig). (Slamkryper er det norske ordet for Mudskipper.)

Maja sender førsteutkast til manuskonuslent

Jeg har sendt ut førsteutkast av Internett-boka til manuskonsulent!

Da jeg begynte med prosjektet i august 2015 var tidslinja klar; august 2016 skulle prosjektet ha en viss ferdig eller delferdig form. Det skar seg åpenbart, siden vi nå er i november 2017. Men skal man se i antall måneder jeg har jobbet med prosjektet og ikke blitt distrahert av sånne ting som “føde barn” eller “betale regninger”, så holder jeg tidslinja relativt greit.

Og nå er pinadø manuset endelig sendt. Jeg er fullstendig blind på prosjektet, og vet ikke lenger hva jeg holder på med, så jeg er skikkelig spent på tilbakemeldinger.

Jeg håper jeg har gjort noe sånn passe greit som det går an å jobbe videre med. Jeg aner ikke. Herregud, dette er julaften og eksamensdag på en gang.

Jeg føler meg uansett veldig driftig og stolt akkurat nå.

Tegningen er som alltid MS Paint, tegnet i dag anledning min følelse akkurat nå.

 

Newer posts »

© 2021 FRK. ENES

Theme by Anders NorenUp ↑