FRK. ENES

For tiden skriver jeg på en tale for Blix Solutions i anledning Miljøfyrtårnsertifiseringen til Blix Data Center. Det slår det meg at det er lenge siden jeg har skrevet noe nytt på bloggen.

Jeg er skikkelig stolt over at Blix har satset på miljø når de har bygd datasenter. Fremtiden er avhengig av at vi tar vare på miljøet. Neida, jeg er ikke en populist som henger meg på en trendbølge – jeg ble slengt på glattcella for Natur og Ungdom tilbake på 90-tallet (en forholdsvis hyggelig affære, takk til Arendal Politikammer for det). Miljø har alltid vært viktig, miljø er fremdeles viktig.

Nå som jeg kan svare “taleskriver” som et nytt eksempel på det umulige spørsmålet “hva gjør du egentlig?”, kan jeg slå det sammen med et nytt blogginnlegg. Så her kommer det! Et blogginnlegg direkte relatert til det jeg (frilans)jobber med for tiden.

Klimakamp vs datasenter?

Mange assosierer datasenter som ekstreme strømkonsumenter. “Klimaforkjempere” er kanskje ikke de sterkeste assosiasjonene som dukker opp.  

Det burde det. For selv om memes med at Internett er energikrevende klimaverstinger, stemmer ikke dette helt.

Samtidig med at vi bruker Internett mer og mer til stadig flere oppgaver, øker ikke strømforbruket. forskning.no skriver at «selv om nettaktiviteten var seks ganger så høy i 2018 som i 2010, så har strømforbruket i verdens datasentre nesten ikke økt i den samme tidsperioden.» 

Utviklingen av mer energieffektivt utstyr får æren av dette. Men det er et vanskelig regnestykke; hva skal regnes som Internett? Hvordan skal vi beregne utslipp? Hva med oppgaver over Internett som overtar for fysiske oppgaver, for eksempel flyreiser (også kjent som klimaverstingen)? Det er lurt å ikke sluke alle argumenter bare fordi de passer til den verden du ønsker å ha – men å kalle Internett noen klimaversting er bare feil, uansett hvordan du ser på det.

«I Silicon Valley, så…»

«I Silicon Valley så gjør de…» setninger som begynner slik får meg ofte til å himle med øynene og tenke «jamen herregud, de er jo gærne der». På tross av det (på grunn av det?) er de likevel i front av mye.

De har alle forpliktet seg til å bli klimanøytrale, med litt forskjellige tidshorisonter: 

• Google – karbonfri innen 2030
• Amazon – karbonnøytrale innen 2040
• Apple – karbonnøytrale innen 2030
• Facebook – utslippsnøytrale innen 2030
• Microsoft – Karbonnegativ innen 2030 (all utslippshistorikk skal annulleres innen 2050)

Bare ord? Hva har de fått til så langt? 

De har faktisk gjort ganske mye, og den som vil kan ta et dypdykk i propagandamaskineriet til disse selskapene om de vil det (trykk på linkene over), men en liten oversikt:

• Google: karbonnøytrale siden 2007, og har siden 2017 kun fått strøm fra fornybare kilder.
• Amazon: Amazon er blant initiativtakere til Climate Pledge, hvor mer enn 100 selskap over 25 forskjellige industrier forplikter seg til å begrense utslipp av drivhusgasser og effektivisere energiforbruk. De ble i 2020 det største selskapet som baserer seg kun på forbybar energi. De er i prosessen med å bytte ut hele bilparken sin med elbiler, og har blant annet bestilt over 100.000 el-varebiler i den prosessen.
• Apple: Har siden 2014 kun hatt fornybar energi som gir strøm til datasenterne. Har sammen med samarbeidspartnere stanset utslipp av mer enn 242.000 tonn av fluorerte klimagasser
• Facebook: Kuttet utslipp av drivhusgasser med 94% fra 2017 til 2020, og klimakompanserer for det resterende slik at de fra 2020 er utslippsnøytrale.
• Microsoft: Lansert “Transform to Net Zero“, et teknologi- og innovasjonssamarbeid for å behjelpe endringer i bedrifter, opprettet Climate Innovation Fund på 1 milliard dollar.

Jeg kunne holdt på lenge med disse amerikanske selskapene: er det noe de er gode på, så er det å gi masse bla-bla-bla om hva de selv er gode på. 

Men hva med nærmere her hjemme?

Tenke globalt, handle regionalt

EU har satt seg som strategi å bli det første klimanøytrale kontinentet, strategien kalles «European Green Deal». De tre hovedpunktene som blir presentert er luftige og politiske:

• no net emissions of greenhouse gases by 2050
• economic growth decoupled from resource use
• no person and no place left behind

Mens det er ingen ting galt med politikken (man må drive politikk av og til), så er det opp til bransjene å faktisk gjennomføre tiltak for å nå disse målene. 

Og datasenterbransjen er frempå. I tillegg til å ha satset ivrig på å bli sertifisert Miljøfyrtårn for Blix Data Center, har Blix Solutions også gått inn i Climate Neutral Data Center Pact.

Climate Neutral Data Center Pact er også en forpliktelse som kommer fra bransjen selv, hvor bransjen har sett et behov – et behov for å skape rammer og presse ned utslipp og forbruk til et bærekraftig nivå. Og tatt grep. Forpliktelsene går hovedsakelig ut på å begrense strømforbruk, kun bruke fornybar energi (ikke olje/kull/gass), bruke mindre mengder vann (vannpreservering) og ha større fokus på «reuse, repair, recycle». 

Er dette bare prat og greenwashing?

Jeg tror ikke det. Jeg ser hvordan fokuset hos Blix hele tiden er på planlegging av nye løsninger og «reuse, repair, recycle» på gamle løsninger. Som miljøverner kan jeg være utålmodig og tenke at dette går alt for seint. Men som Internettentusiast tenker jeg at alle andre bransjer burde lære av Internettbransjene.

Hjemmekontor har nå lært oss at det er mulig å jobbe digitalt, unngå reiser, bruke hele landet og ta langt mer bærekraftige valg. Mulighetene er uendelige.

Uansett tror jeg veldig på at det er holdningsendringer som skjer gjennom hele bransjen, fra små og selvstendige aktører som Blix Solutions til storkapitalen i Facebook og Apple. Jeg tror denne holdningsendringen er mer enn halvveis på vei for å møte klimautfordringene. 

Fremtiden er lys.

Heia Internett.