Man skal mene noe for at folk gidder å høre på deg, ble det sagt her angående sosiale medier. Og da får jeg mene noe da (i min typiske “vi får vente og se hva som skjer”-holdning, men med litt bakgrunnsinfo). For dere som ikke gidder å lese, så er jeg positiv til ny digitaliseringsminister, positiv til Nikolai Astrup, men litt spent på hvor ansvarsområdet hans ligger.
Norge har fått en digitaliseringsminister. Dette er ikke for tidlig, men bedre seint enn aldri. Hva mandatet til denne stillingen blir er uklart for meg (men det ser ut som om Marius Jørgenrud i Digi.no vet litt mer enn meg).
Stillingen digitaliseringsminister er underlagt Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Dette er ett av departement som involverer seg med Internett i Norge. Andre departement er Forsvarsdepartementet (som jobber for en sterkere overvåking under tittelen “digitalt grenseforsvar”), Kunnskapsdepartementet (som enn så lenge har ansvar for UNINETT, som igjen er overordnet NorID, som administrerer .no-domenet), og ikke minst Samferdselsdepartementet (hvor NKOM er underlagt, som blant annet fører tilsyn med Internettleverandører i Norge). Og da har vi ikke gått innom Kulturdepartementet (Kultur- og Likestillingsdepartementet?) med deres fokus på åndsverksloven, Nærings- og Fiskeridepartementet (som er tilknyttet Teknologirådet) eller Justis- og beredskapsdepartementet med deres fokus på alle former for lover og reguleringer i embetsverkets navn og så videre.
For min egen sjelero sin skyld har jeg hovedsakelig tenkt på Internett som administrert av hovedsakelig Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Digitaliseringsministeren blir altså plassert under Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
La oss gå dypere inn i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Vi fortsetter med å kalle det KMD.
Som alle andre departement, har KMD forskjellige avdelinger, og forskjellige etater. Den aktuelle avdelingen i KMD er Avdelingen for IT og forvaltningspolitikk. Følgende er deres mandat:
Avdelingen har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken og IT-politikken. Dette omfatter blant annet arbeidet med digitalisering og innovasjon i offentlig sektor. Avdelingen har også ansvar for etatsstyringen av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Avdelingen ledes av ekspedisjonssjef Jan Hjelle.
Under etater og Virksomheter i KMD finner vi blant annet Datatilsynet (et tilsyn – og et ombud – i personvernsaker) og Difi (Direktoratet for Forvaltning og IKT, som jobber med å digitalisere og samordne statlige organer).
Hovedfokuset på KMD sitt arbeid med Internett er altså anskaffelse/utvikling, bruk og forvaltning av IKT. Et viktig arbeid. Det skjer mye spennende innenfor digitalisering av offentlig forvaltning. Helsedepartementet, med direktorat for e-helse har sin egen avdeling for nettopp dette, konsentrert om helsesektoren, som fungerer godt. Hvordan ansvarsfordelingen mellom digitaliseringsministeren og E-helseavdelingen er litt uklart (for meg). Det har også vært større katastrofer i offentlig digitalisering som for eksempel Broadnet som utflagget arbeidet med nødnettet til India uten kontroll på tilganger og sikkerhet (en sak de til slutt måtte betale 11 millioner i bøter for). Med såpass viktig informasjon som finnes i offentlig forvaltning er det viktig at det ikke blir begått flere dårlige vurderinger som ble gjort i Broadnet-saken. Det er viktig og bra at vi ansvarliggjøring en som skal følge opp offentlige anskaffelser og offentlig bruk av digitale hjelpemidler.
Jeg vet det er tidlig i en digitaliseringsministers karriere, men det er flere ting enn ansvarsfordelingen rundt e-helse som er uklart.
Samferdselsdepartementet, som i all hovedsak er overordnet ansvarlig for infrastruktur, med NKOM og frekvensforvaltning, har også en essensiell jobb med Internett som all øvrig bruk av Internett er avhengig av. Dette vil vi alt fra datasentre til bredbånd. Disse må være med i vurdering av muligheter for hvordan digitaliseringen av det offentlige Norge skal skje. Det hjelper ikke å ha gode systemer med gode utviklere, om all dataen blir lagret på en skyserver i utlandet. Hvordan blir ansvaret lagt i forbindelse med utviklingsmuligheter i infrastrukturen? Vil Samferdselsdepartementet fremdeles ha dette som fokus, og digitaliseringsministeren må forholde seg til at “forhåpentligvis” vil det være et godt samarbeid? Det er under 10 år siden Norge forspilte en historisk god sjanse til å huse CERN sine datasentre ved at ingen svarte da CERN sendte en direkte forespørsel til norske myndigheter om tilbud. Uten svar gikk CERN deretter ut globalt og endte med å plassere sine data i Ungarn. Slike muligheter, som i all hovedsak er koblet opp mot infrastruktur, og ikke offentlig digitalisering – vil dette være et ansvarsområde for digitaliseringsministeren? Det er for tidlig å si (ikke sterke meninger her altså, mer min typiske “vi får vente og se, og samle informasjon”-holdning).
Men når vi nå er direkte inne på Nikolai Astrup, så har jeg litt å si der og. Som utviklingsminister har han blant annet jobbet med digitale løsninger i utvilkingsarbeidet. I en uttalelse Astrup hadde i 2018 om mulighetene til teknologien, sa han blant annet:
Vi er midt i en digital revolusjon, og ny teknologi gir oss uante muligheter. Vi kommuniserer på nye måter, elever får moderne læringsverktøy, eldre får en enklere alderdom, og snart er kunstig intelligens en del av hverdagen vår. Men selv om den digitale utviklingen har ført med seg mye godt for oss, har vi ikke klart å utnytte teknologien i utviklingsarbeidet slik at også mennesker i verdens fattigste land får glede av den.
Han er ikke alene om å se dette. World Economic Forum la frem en rapport i 2015 hvor de ser på hvordan skillet mellom IKT-kunnskap skaper et skille mellom mennesker som får muligheten til økonomisk vekst, og de som blir holdt utenfor. Det FN-baserte møtet WSIS+10, også i 2015 pekte også på hvordan Internett og teknologi fostrer økonomisk vekst og hjelper folk ut av ekstrem fattigdom, mens det digitale gapet hindrer den samme utviklingen. Det er derfor smart å fokusere på digitalisering som utviklingsminister. Nikolai Astrup viste med dette at han var reflektert over løsninger på utviklingsfeltet.
Videre har det blitt et poeng av at Astrup som digitaliseringsminister slettet Facebook-kontoen sin i 2012. Flere medier rapporterte dette som en nyhet (for eksempel Dagbladet), og jeg fikk inntrykk av at mange (journalister) synes dette var både rart og litt motstridende for en digitaliseringsminister å gjøre. Jeg synes dette er enda et positivt tegn.
Vi ser nå at de som er mest kompetente på Internett, nemlig de yngre – de i 20-årene, har en ganske restriktiv holdning til sosiale medier, og bruken synker. Det er den eldre garden som mest aktiv i å dele falske nyheter på sosiale medier og ha dårlig kildekritikk (amerikansk undersøkelse fra 2018). Personlig erfaring tilsier også at det er hovedsakelig de godt voksne som er mest aktive i kommentarfelt også. Sterke meninger. Høy bruk av sosiale medier vitner ikke om å være teknologisk oppdatert – det kan nesten virke som om det indikerer det motsatte. At Astrup i det minste har et reflektert forhold til dette med sosiale medier og personvern tar jeg som et godt tegn.
Dessuten vet jeg at det er en ganske sulten bransje som kommer til å henge over Astrup som harehunder på jakt, så han får nok ikke jobbe i stillhet uten innspill.
Kommenter