I dag morges leste jeg en litt overraskende artikkel fra Medier24, skrevet av ansvarlig redaktør Gard L. Michalsen, som omhandlet momsfritak på elektroniske nyheter. I bunn og grunn forklarer han her at i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2018, blir det momsfritak for elektroniske nyheter, men kun dersom disse nyhetene også blir publisert på papir. Nettaviser og slikt må altså fremdeles betale moms.
“I alle dager, går det an at kun PDF-versjon av trykte aviser får momsfritak?” Tenke jeg – etterfulgt av “Vent litt, skulle ikke e-bøker fritas for moms?”
Så i nysgjerrighetens ånd tok jeg på meg oppdraget å nøste opp i hva som har skjedd og hva som ikke har skjedd.
I statsbudsjettet fra 2017-2018 står det, i kapittel 4.37 følgende (min utheving):
De senere år har forbruket dreiet i retning av økt forbruk av digitale tjenester, og denne utviklingen må forventes å fortsette i årene fremover. Flere avgiftsfritak for elektroniske tjenester vil dermed undergrave merverdiavgiftens rolle som forbruksskatt og inntektskilde for staten. Merverdiavgiftsfritak for tidsskrift og enkeltartikler vil medføre press for merverdiavgiftsfritak for andre elektroniske tjenester, for eksempel e-bøker. Regjeringen mener derfor at det ikke bør innføres merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og enkeltartikler.
Dette førte til en del reaksjoner, blant annet fra Det Norske Forfatterforbundet som får uttale seg i tidsskriftet Bok365 17.oktober 2017:
– Utrolig! sier lederen i Den norske Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik til Forfatterforeningens nettside. Hun sier at regjeringen viser en manglende forståelse og en merkelig tilbakeholdenhet og inkonsekvens når de nå i statsbudsjettet fremdeles holder på moms på e-bøker.
Men så kommer Venstre inn på banen, og går i Regjering med de blå-blå, som altså har hatt regjering de siste årene (for de med dårlig hukommelse: Høyre og FRP satt i regjering 2013-2017, og Høyre, FrP og Venstre sitter fra 2018 og fremover). I 2018 blir altså Venstre regjeringsparter, og alle bokhjerter gleder seg, hvertfall slik Bok365 fremstiller det, 14. januar 2018:
Venstres Trine Skei Grande – som har vært nevnt som en mulig ny kulturminister – kunne på pressekonferansen love «en ny og mer moderne kulturpolitikk og en veldig aktiv språkpolitikk».
Så sa hun: – Og personlig må jeg bare si en liten ting: Det at vi får til å fjerne momsen på e-bøker, synes jeg er en liten og viktig ting i litteraturpolitikken.
I går, 12. juni 2018 kom altså forslag til skattedelen av revidert statsbudsjett. Eller, som den faktisk heter:
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2018, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018, og om skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2018 (Midlertidig)
Her står det ingen ting om e-bøker. Det eneste som står her, er nettopp det at papiraviser som også gis ut på PDF, skal ha momsfritak for sitt PDF-salg. Den skal godkjennes 15 juni.
Konkret står dette (noe parafrasert), i kapittel 4.4.1 – Departementets vurderinger
Formålet med meirverdiavgifta er å gje staten inntekter. (…) Ein bør difor generelt søkje å unngå særskilde ordningar som fritak og reduserte satsar. Når utviklinga i samfunnet går i digital retning med auka forbruk av elektroniske tenester framfor fysiske varer, er det viktig at forbruket av digitale tenester er omfatta av meirverdiavgifta.
(…) Omsynet til lik behandling av trykte og elektroniske tidsskrift talar likevel for å innføre eit fritak for elektroniske tidsskrift der tidsskriftet allereie finst på papir.
Det blir vanskelig å tro at det på noe som helst tidspunkt skal bli momsfritak på e-bøker med holdningen om at økt forbruk av bøker og nyhetsmedier via digitalisering gjør at staten ikke får inn momspenger.
Når det gjelder momsfritak for bøker, beskriver Forleggerforeningen det slik:
Det er ikke merverdiavgift på trykte bøker og lydbøker i Norge. Dette fritaket ble innført på 1960-tallet og er en av grunnpilarene i den statlige litteraturpolitikken. E-bøkene er belastet med 25 % merverdiavgift.
Merverdifritaket skal sørge for at lesere har tilgang til bøker til en overkommerlig pris. En stor del av bøkene som gis ut i Norge er marginalt lønnsomme, og det er blant annet takket være fritaket fra merverdiavgift at forlagene kan gi ut smal litteratur, og oppfylle de litteraturpolitiske målsetningene om å sikre bredde og mangfold.
Denne tilgangen gjelder visst ikke digitale bøker, selv om disse har potensiale til å være billigere og mer tilgjengelige ettersom de ikke krever trykkekostnader, transportkostnader og materialkostnader.
Så for å samle trådene:
Vi har alle forventet momsfritak for e-bøker etter at Venstre kom i regjering. Det skjedde ikke. Derimot kom det en rar regel om at kun papiraviser kan selge PDF-aviser momsfritt, mens aviser og tidsskrift som kun tilbys digitalt, ikke kan det.
Så langt har jeg linket til Medier24 og Bok365. Begge deler er nettaviser. De blir altså ikke omfattet av denne justeringen i loven.
“I alle dager, går det an at kun PDF-versjon av trykte aviser får momsfritak?”
- Ja, tydeligvis.
“Vent litt, skulle ikke e-bøker fritas for moms?”
- Nei, sannsynligvis ikke likevel.
Og det er så langt jeg har forstått saken! Nå er det egentlig bare å lene seg tilbake og vente på at kultur-Norge skal begynne å krangle. Jeg finner frem popcornet.
OPPDATERING!
Trine Skei Grande har svart meg på Twitter, hvor jeg postet denne bloggposten tidligere i dag:
ESA er EFTA Surveillance Authority og er et organ som skal påse at EØS-landene følger de økonomiske føringene slik at de kan delta i handel med EU.
Med tanke på at EU stemte for at de individuelle landene i EU kan sette moms på e-bøker til å bli like moms på trykte bøker sommeren 2017, burde dette med andre ord ikke ta lang tid.
Vi holder pusten!
Illustrasjonsfoto; MS Paint: “e-bok”. Så dårlig tegning at det sikkert hadde vært bedre å ikke hatt noen.
Kommenter