Month: June 2018

Maja føler på full forvirring over moms på e-bok

I dag morges leste jeg en litt overraskende artikkel fra Medier24, skrevet av ansvarlig redaktør Gard L. Michalsen, som omhandlet momsfritak på elektroniske nyheter. I bunn og grunn forklarer han her at i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2018, blir det momsfritak for elektroniske nyheter, men kun dersom disse nyhetene også blir publisert på papir. Nettaviser og slikt må altså fremdeles betale moms.

“I alle dager, går det an at kun PDF-versjon av trykte aviser får momsfritak?” Tenke jeg – etterfulgt av “Vent litt, skulle ikke e-bøker fritas for moms?”

Så i nysgjerrighetens ånd tok jeg på meg oppdraget å nøste opp i hva som har skjedd og hva som ikke har skjedd.

I statsbudsjettet fra 2017-2018 står det, i kapittel 4.37 følgende (min utheving):

De senere år har forbruket dreiet i retning av økt forbruk av digitale tjenester, og denne utviklingen må forventes å fortsette i årene fremover. Flere avgiftsfritak for elektroniske tjenester vil dermed undergrave merverdiavgiftens rolle som forbruksskatt og inntektskilde for staten. Merverdiavgiftsfritak for tidsskrift og enkeltartikler vil medføre press for merverdiavgiftsfritak for andre elektroniske tjenester, for eksempel e-bøker. Regjeringen mener derfor at det ikke bør innføres merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og enkeltartikler.

Dette førte til en del reaksjoner, blant annet fra Det Norske Forfatterforbundet som får uttale seg i tidsskriftet Bok365 17.oktober 2017:

– Utrolig! sier lederen i Den norske Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik til Forfatterforeningens nettside. Hun sier at regjeringen viser en manglende forståelse og en merkelig tilbakeholdenhet og inkonsekvens når de nå i statsbudsjettet fremdeles holder på moms på e-bøker.

Men så kommer Venstre inn på banen, og går i Regjering med de blå-blå, som altså har hatt regjering de siste årene (for de med dårlig hukommelse: Høyre og FRP satt i regjering 2013-2017, og Høyre, FrP og Venstre sitter fra 2018 og fremover). I 2018 blir altså Venstre regjeringsparter, og alle bokhjerter gleder seg, hvertfall slik Bok365 fremstiller det, 14. januar 2018:

Venstres Trine Skei Grande – som har vært nevnt som en mulig ny kulturminister – kunne på pressekonferansen love «en ny og mer moderne kulturpolitikk og en veldig aktiv språkpolitikk».

Så sa hun: – Og personlig må jeg bare si en liten ting: Det at vi får til å fjerne momsen på e-bøker, synes jeg er en liten og viktig ting i litteraturpolitikken.

I går, 12. juni 2018 kom altså forslag til skattedelen av revidert statsbudsjett. Eller, som den faktisk heter:

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2018, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018, og om skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2018 (Midlertidig)

Her står det ingen ting om e-bøker. Det eneste som står her, er nettopp det at papiraviser som også gis ut på PDF, skal ha momsfritak for sitt PDF-salg. Den skal godkjennes 15 juni.

Konkret står dette (noe parafrasert), i kapittel 4.4.1 – Departementets vurderinger

Formålet med meirverdiavgifta er å gje staten inntekter. (…) Ein bør difor generelt søkje å unngå særskilde ordningar som fritak og reduserte satsar. Når utviklinga i samfunnet går i digital retning med auka forbruk av elektroniske tenester framfor fysiske varer, er det viktig at forbruket av digitale tenester er omfatta av meirverdiavgifta.

(…) Omsynet til lik behandling av trykte og elektroniske tidsskrift talar likevel for å innføre eit fritak for elektroniske tidsskrift der tidsskriftet allereie finst på papir.

Det blir vanskelig å tro at det på noe som helst tidspunkt skal bli momsfritak på e-bøker med holdningen om at økt forbruk av bøker og nyhetsmedier via digitalisering gjør at staten ikke får inn momspenger.

Når det gjelder momsfritak for bøker, beskriver Forleggerforeningen det slik:

Det er ikke merverdiavgift på trykte bøker og lydbøker i Norge. Dette fritaket ble innført på 1960-tallet og er en av grunnpilarene i den statlige litteraturpolitikken. E-bøkene er belastet med 25 % merverdiavgift.

Merverdifritaket skal sørge for at lesere har tilgang til bøker til en overkommerlig pris. En stor del av bøkene som gis ut i Norge er marginalt lønnsomme, og det er blant annet takket være fritaket fra merverdiavgift at forlagene kan gi ut smal litteratur, og oppfylle de litteraturpolitiske målsetningene om å sikre bredde og mangfold.

Denne tilgangen gjelder visst ikke digitale bøker, selv om disse har potensiale til å være billigere og mer tilgjengelige ettersom de ikke krever trykkekostnader, transportkostnader og materialkostnader.

Så for å samle trådene:

Vi har alle forventet momsfritak for e-bøker etter at Venstre kom i regjering. Det skjedde ikke. Derimot kom det en rar regel om at kun papiraviser kan selge PDF-aviser momsfritt, mens aviser og tidsskrift som kun tilbys digitalt, ikke kan det.

Så langt har jeg linket til Medier24 og Bok365. Begge deler er nettaviser. De blir altså ikke omfattet av denne justeringen i loven.

“I alle dager, går det an at kun PDF-versjon av trykte aviser får momsfritak?”

  • Ja, tydeligvis.

 

“Vent litt, skulle ikke e-bøker fritas for moms?”

  • Nei, sannsynligvis ikke likevel.

 

Og det er så langt jeg har forstått saken! Nå er det egentlig bare å lene seg tilbake og vente på at kultur-Norge skal begynne å krangle. Jeg finner frem popcornet.

OPPDATERING! 

Trine Skei Grande har svart meg på Twitter, hvor jeg postet denne bloggposten tidligere i dag:


moms.jpg

ESA er EFTA Surveillance Authority og er et organ som skal påse at EØS-landene følger de økonomiske føringene slik at de kan delta i handel med EU.

Med tanke på at EU stemte for at de individuelle landene i EU kan sette moms på e-bøker til å bli like moms på trykte bøker sommeren 2017, burde dette med andre ord ikke ta lang tid.

Vi holder pusten!

Illustrasjonsfoto; MS Paint: “e-bok”. Så dårlig tegning at det sikkert hadde vært bedre å ikke hatt noen.

Maja filosoferer over tid

Jeg har begynt å høre på podcasten “Frilanslivet“. Det vil si, jeg har hørt én episode. De begynte å følge meg på Instagram, jeg begynte å følge dem, jeg har sett det de poster der og tenker at dette virker interessant, og så – lenge senere – har jeg altså hørt den første episoden (episode nummer 9, jeg fucka det opp med hvor jeg begynte).

Frilanslivet er en podcast om frilanslivet (duh…), laget av to frilansere; Hanna von Bergen og Christina Skreiberg. Episoden jeg hørte var rett og slett at Christina intervjuer Hanna om frilanstilværelsen (jeg er norsk og bruker fornavn, men jeg kjenner dem ikke). Det er kult og tøft å være frilanser, og akk så mye moro. Frilanstilværelsen omtales som så ekstremt positivt. Men det kommer etter hvert:

Christina. “Men hva er det kjipeste da?”
Hanna: “Penger.”

Frilanslivet handler mye om penger. Ikke bare er det lite penger, det er også usikre penger. Fra måned til måned vet man aldri om man får inn noe. Jeg har selv jevnlige angstutbrudd hvor jeg friker ut over manglende økonomisk forutsigbarhet.

For meg er det likevel egentlig ikke pengene som er det kjipeste med frilanstilværelsen. Akkurat nå har jeg penger på konto, jeg har nok til at jeg ikke trenger å stresse maks (eventuelt skaffe meg en egentlig jobb) før til neste år. Og får jeg mer å gjøre, vil jeg kunne pushe “neste år” enda lengre. Men for å pushe det økonomiske, må jeg jo jobbe. Og som frilanser har man aldri fri. I 2015 sluttet jeg i det ordinære arbeidslivet og hoppet ut i frilanslivet. I løpet av 2015 og store deler av 2016 levde jeg for å jobbe, og jeg elsket det. Penger tjente jeg også. Høsten 2016 fikk jeg barn. Etter en liten periode med foreldrepermisjon (jeg hadde tjent greit og fikk gode foreldrepenger fra NAV), begynte jeg smått med gradert permisjon fra ungen var 3-4 måneder gammel. I august 2017 begynte ungen i barnehage, og jeg er tilbake til å jobbe fulltid som frilanser.

Men “fulltid som frilanser” med unge, er ikke fulltid som frilanser. I vår har jeg aktivt jobbet med å ikke ta nye oppdrag, for å prioritere å bli ferdig med boka. Og jeg har slitt med å forstå hvorfor jeg aldri blir ferdig med redigeringen. Hvor lang tid skal det liksom ta å redigere en relativt kort bok? Vel, ordinært sett – kanskje en måned eller to. Med barn – nesten ett år.

Jeg kan ikke jobbe lenge, jeg må hjem og hente i barnehage, lage mat og aktivisere. Å være fokusert kan være slitsomt, men å være med barn krever alt. Når ungen har lagt seg, er jeg sliten. Det er uaktuelt å sette seg ned med redigering før jeg har fått en pust i bakken. Dessuten må jeg rydde og vaske klær. Ungen våkner og jeg må pusle med han før han sovner igjen. Så må jeg bestille mat og planlegge morgendagen. Plutselig er klokka snart ti, og jeg vet at jeg må legge meg fordi klokka seks vil ungen våkne igjen, og jeg er trøtt. Klokka ti er nemlig leggetid for meg.

Å være ansatt betyr at man slipper ting som Næringsrapport, MVA-melding, regnskap og alle andre “ekstraoppgaver” som tar tid fra det man egentlig skal jobbe med. Er man ansatt, har man ofte kollegaer som kan hjelpe til med å fullføre oppgaver hvis du blir forsinket. Eller avlaste der de kan hvis ting blir mye. Som frilanser – med barn – må man bare utsette.

Dermed må jeg tenke på økonomi igjen. Disse stadig utsettelsene gjør jo at jeg blir usikker på om jeg kan ta på meg oppdrag og fullføre dem som jeg vil – med et strålende resultat og på tiden (gjerne litt før frist). Tiden min er ikke min lengre.

For sikkerhets skyld; dette er ikke en “uff, barn tar så mye tid”-post. Jeg digger å henge med ungen. Ungen har dessuten to foreldre, og vi prøver så godt vi kan å gi hverandre rom til å jobbe ved å samarbeide med å få hverdagen til å gå opp. Problemet er ikke ungen. Problemet er den økonomiske usikkerheten frilanstilværelsen tilbyr. Den dype innsikten jeg forsøker å formidle med denne posten er at verktøy jeg har for å møte usikkerheten kan ikke lengre brukes. Jeg kan ikke lengre “bare jobbe litt mer; jobbe lengre dager, jobbe i helgene, jobbe på kveldene”. Jeg må finne andre verktøy for å sikre inntekt.

  • Ting jeg gjør må betale seg bedre.
  • Ting jeg gjør må ta mindre tid.
  • Ting jeg gjør må betale seg over lengre tid.
  • Ting jeg gjør må lett kunne overføres til andre inntektskilder.
  • ….hadde det vært lett hadde alle gjort det.

Dessuten må jeg prokrastinere mindre. Jeg skal gå tilbake til å redigere boka nå.

Illustrasjonsfoto: MS Paint. Jeg kaller kunstverket “Frilansøkonomiplanleggingsprokrastinering”.

Nummer 1

© 2021 FRK. ENES

Theme by Anders NorenUp ↑