Her på fredag satt jeg med kaffen og et par penner med dedikerte fargekoder, og jobbet med tilbakemeldinger fra manuskonsulent…
Nei, for å være ærlig satt jeg på sykehuset og ventet på å bli kalt inn til en øyeoperasjon. Jeg var “litt” nervøs. Jeg satt og fiklet med telefonen, for det er jo slikt man gjør når man venter. Rett før jeg ble ropt opp tikket det inn en e-post fra et navn jeg ikke kjenner, med emne “Den fine boken din”. Jeg ble litt som en trettenåring som plutselig får telefonnummeret fra crushen opp på personsøkeren. Hjertet banket raskere og munnen ble tørr. Innholdet i e-posten var noe a la dette:
“Hei Maja! Gleder meg insane til boken din blir gitt ut, den ser helt amazeballs ut. Har du en liste man kan skrive seg på for å bestille en shitload bøker når det blir mulig? (PS: Du har noen feil i bloggen din)”
Det var ikke helt sånn e-posten så ut, men jeg kan ikke akkurat skremme folk fra å kontakte meg ved å sitere ordrett de e-postene jeg får. Essensen i meldingen er den samme. Bare bedre formulert.
Jeg svarte nesten med det samme – jeg måtte bare få pulsen normal igjen. Og bli ferdigoperert. Dessuten måtte jeg google fyren. Jeg svarte at det var sykt hyggelig å få e-posten, og at jeg skulle sette opp en liste hvor man kan skrive seg opp for å få tilsendt mail når man kan bestille boka.
Men så! Splitte mine bramseil! Når jeg sitter og fikler med disse greiene får jeg en melding i Messenger fra en fyr jeg ikke har snakka med siden 2009:
Elsker bloggen din og gleder meg til boka!
…Noe som er litt nærmere sannheten enn det som sto på forrige sitat.
Så det jeg prøver å si er…
Woop woop! Gøy! Takk for tilbakemeldinger!
(Dere kan registrere e-posten på forsiden)
(Øyet er bra. Jeg har nå, tre dager etterpå, nesten ikke vondt engang lengre.)
Kommenter