FRK. ENES

Jeg har tidligere skrytt av at jeg er leder for ISOC Norge. Vel, jeg er ikke det nå lengre, men jeg sitter nå i styret enn så lenge (årsmøte i ISOC Norge snart, da kan DU bli styremedlem). Så når det er en sjanse for å slå et slag for et fritt og åpent Internett, så kaster jeg meg over den som en valp kaster seg over en liten rød ball.

Bakgrunnen er ny høringsrunde på Åndsverksloven. På Internett blir det delt filer som det ikke er blitt gitt tillatelse til å dele. Da har “noen” kommet frem til at den beste måten å møte dette på, er å gjøre ting som ikke fungerer. Så det var stort sett det vi sa. Du kan se video av oss her – spol frem til til 03:24:34.

Jeg og Ole Trøan, som er en smarting som jobber i Cisco og IETF, satt noen dager og formulerte et høringssvar, og meldte oss på muntlig høring. Og jommen fikk vi ikke lov til å komme inn til komiteen også. Helt sist, som en slags ettertanke, kanskje. Men vi er med, og det er vi fornøyde med.

Vi hadde en hovedmålsetning; bli sett og bli hørt. Vi har prøvd å slå et slag for kunnskapsrik innfallsvinkel til Internett før, uten å komme så langt med det. Så de aller største forventingene til hva vi kom til å oppnå var der ikke. Vi jobber med dette på frivillig basis. Krefter vi jobber mot er jurister som er ansatte og jobber med påvirkning på daglig basis. Men vi har da svart på en og annen (skriftlig) høring før, dessuten er vi oppdaterte. Vi ble selv ganske fornøyd med resultatet av hva vi sa, og hvor tydelig vi fikk sagt det. Blir vi ikke latterliggjort så har vi i det minste presentert saken vår i et fornuftig format, tenkte vi. Hvis man ikke engang forsøker å endre, har man liksom ikke rett til å kritisere etterpå, var tanken, og vi gjorde oss mest klar til å kritisere etterpå.

Men så, tror du ikke, kjære leser, at etter vi hadde presentert saken vår, så kom en av komitemedlemmene og spurte om vi ikke kunne ha et møte med han slik at han kunne lære mer?!

Jeg tror ikke vi var spesielt pokerfjes da vi fikk det spørsmålet, jeg vet hvertfall at Ole ble et stort glis. Jeg kjente på ansiktsmuskulaturen at jeg nok ikke var stort bedre. Nettopp dette – at noen faktisk har lyst til å lære litt mer om hvordan Internett fungerer – var jo egentlig det vi kunne drømme om, men ikke turte å håpe på.

Så en gang i nær fremtid (vi har gjort avtale og alt!) sitter teknologen Ole og samfunnsviteren Maja på ett eller annet kontor og prøver å forklare kompleks teknologi til politikeren.

Og for å slenge ut kudos til lærevillige politikere: Det er altså snakk om Venstres Grunde Almeland.