Jeg er blitt headhuntet!
Det vil si, jeg fikk en SMS helt fra luften om jeg kunne tenke meg å prøvefilme for en rolle. Nå må det legges til at det var snakk om en reklamefilm, og det var kanskje ikke helt ut fra luften ettersom jeg har vært en del statist – og til og med fotomodell (noe jeg er veldig, veldig stolt over og nevner så mye jeg kan, siden jeg egentlig aldri så for meg at jeg kom til å ha gjort det).
Navnet mitt er med andre ord registrert her og der på castingbyråer, og de tar kontakt når de skal ha noen som passer til min beskrivelse. Det er jo det castingbyråer er til for.
Jeg gikk i min tid drama videregående skole, og jeg har gjort ett og annet på en scene eller foran et kamera etter den tid – men jeg har ikke akkurat satset på en skuespillerkarriere. Jeg synes det er gøy å delta, og å være statist er et trivelig avbrekk fra å sitte på ræva forran PC’n.
Desto gøyere var det å bli spurt om å prøvefilme til en rolle som var godt betalt. Og med godt betalt snakker vi mye mer enn de standard 500-1000 kronene som statisthonoraret som regel består av. Så jeg takket gladelig ja til prøvefilming, både fordi det var snakk om mye penger, men også litt fordi det kanskje ikke ser ut som om låtskriverkarrieren min tar av og jeg må satse på noe annet.
Med store drømmer og forventninger (egentlig ikke) dro jeg til prøvefilmingen.
Jeg fikk ikke rollen.
Men jeg har tegna en fin tegning i MS Paint om hvordan situasjonen under prøvefilmingen var.
Kommenter