Month: October 2017

Maja prøvefilmer

Jeg er blitt headhuntet!

Det vil si, jeg fikk en SMS helt fra luften om jeg kunne tenke meg å prøvefilme for en rolle. Nå må det legges til at det var snakk om en reklamefilm, og det var kanskje ikke helt ut fra luften ettersom jeg har vært en del statist – og til og med fotomodell (noe jeg er veldig, veldig stolt over og nevner så mye jeg kan, siden jeg egentlig aldri så for meg at jeg kom til å ha gjort det).

Navnet mitt er med andre ord registrert her og der på castingbyråer, og de tar kontakt når de skal ha noen som passer til min beskrivelse. Det er jo det castingbyråer er til for.

Jeg gikk i min tid drama videregående skole, og jeg har gjort ett og annet på en scene eller foran et kamera etter den tid – men jeg har ikke akkurat satset på en skuespillerkarriere. Jeg synes det er gøy å delta, og å være statist er et trivelig avbrekk fra å sitte på ræva forran PC’n.

Desto gøyere var det å bli spurt om å prøvefilme til en rolle som var godt betalt. Og med godt betalt snakker vi mye mer enn de standard 500-1000 kronene som statisthonoraret som regel består av. Så jeg takket gladelig ja til prøvefilming, både fordi det var snakk om mye penger, men også litt fordi det kanskje ikke ser ut som om låtskriverkarrieren min tar av og jeg må satse på noe annet.

Med store drømmer og forventninger (egentlig ikke) dro jeg til prøvefilmingen.

Jeg fikk ikke rollen.

Men jeg har tegna en fin tegning i MS Paint om hvordan situasjonen under prøvefilmingen var.

Maja selger leilighet selv

Maja selger leilighet

Ved siden av alt har jeg nylig solgt en leilighet. Jeg brukte ikke mekler, men solgte via Propr. Jeg solgte min lille toroms i Oslo over takst, i et synkende boligmarked.

Valget om å selge selv kom delvis på bakgrunn av at jeg er gjerrig, og delvis på bakgrunn av møte med ganske mange mindre flatterende eiendomsmeklere og -fullmektige. Da jeg skulle kjøpe leilighet for noen år tilbake var jeg i løpet av ett år på rundt 50 visninger og med i ni budrunder. Innimellom møtte jeg meklere som var hyggelige, men stort sett fikk jeg ikke spesielt mye respekt for standen.

Å selge selv er ganske nervepirrende, for man må stole på seg selv og man har ikke så mange lignende situasjoner å sammenligne med. Derfor er det ikke lett å vite hva som er normalt og ikke. Da det ikke kom folk på første visning, for eksempel? Full panikk. Men jeg har gode støttespillere rundt meg, og jeg holdt ut med valget jeg hadde tatt. Og jeg er godt fornøyd nå.

Propr har en avkryssingsfunksjon hvor man krysser man av for hvilke tjenester man ønsker at de skal fikse for deg – jo flere tjenester, jo mer koster det. Jeg bestilte det meste av papirarbeid, så dermed ble det jeg gjorde selv omtrent dette:

  • Avklare forkjøpsrett
    • Det virker enkelt, men når du må forholde deg til rådgivere som gir feil informasjon, var det faktisk ganske komplisert å finne ut av forkjøpsretten i borettslaget. Ofte da jeg forsøkte å få svar, fikk jeg tilbake “mekler vet dette”, og jeg måtte understreke at jeg solgte uten mekler. Det er trist når forretningsfører gjør ting ekstra vanskelig fordi de antar meklere vet hva som skal gjøres så de slipper å finne ut av det selv.
  • Forfatte salgsannonsen
    • Propr har et lettforståelig skjema man fyller ut, og man får tips til hva de forskjellige feltene burde inneholde. Å skrive en selgende tekst er et kunststykke, og en del meklere går seg vill i sin egen forfengelighet når de skriver. Noen boligannonser er voldsomt overdrevet. Jeg setter pris på litt mer nøktern informasjon.
  • Lage prospekt
    • Fotograf fikk jeg gjennom Propr, og innendørsbildene ble veldig bra. Utendørsbildene tok jeg selv. Når alt er klart, kan man laste ned en PDF-fil av prospektet med bilder og salgsannonse. For å ha fysiske prospekt til visningen kjøpte vi faktisk både printer og innbinder, da vi rett og slett fant ut at det ble billigere enn å trykke opp prospekt på trykkeri. Deretter satt jeg og hullet, festet, snurret og alt det man gjør når man skal lage en innbinding. Det tok litt tid, men jeg digger klipp-og-lim-aktiviteter, så jeg koste meg.
  • Markedsfører
    • Propr publiserer på Finn.no, men man må selv påse at alle ser Finn-annonsen. Så jeg delte flittig på forskjellige sosiale medier, men jeg ser i ettertid at jeg også burde ha hengt opp noen lapper i nærområdet. En nabo som vurderte å kjøpe en leilighet til datteren kom med tilbakemelding på dette.
  • Holde visning
    • Propr gir deg en fil med visningsskilt etc som man printer ut. Jeg valgte å ikke holde visning selv, men fikk hjelp til dette av min samboer da jeg sliter litt med å være selger. Vi holdt til sammen tre visninger, første visning kom ingen (full panikk-modus), andre visning kom noen få (angsten var skyhøy), tredje visning – ekstravisningen – var det folk innom hele tiden (ka-ching).
  • Administrere digital visningsliste
    • Propr har en visningsliste online som alle interessenter kan skrive seg på. Som selger kan man også legge inn de som har skrevet seg på liste under visning. Hver gang det kommer bud etc, blir det sendt ut SMS til alle på listen.
  • Budrunde
    • Dette, ved siden av den evige tilstedeværende tvilen på eget valg, var det jeg personlig synes var mest vanskelig. Jeg forstår verdien av å ringe opp interessentene. Men denne smiskete salgstelefonen er også noe av det jeg synes fremmet det mest usmakelige hos mange meklere. Alt i meg stritter også intenst mot oppsøkende salg, og jeg måtte ta flere runder med beroligende selvstimulering før jeg tastet nummeret. Men jeg tok de telefonene, og etter de fleste interessentene var luket ut, og jeg hadde to i reell budrunde, gikk det mye bedre.
  • Akseptere bud
    • Alle bud i Propr legges inn ved å logge seg på BankID. Og ved siden av budet er det en stor knapp “Akseptér bud”, og en klokke som viser hvor lenge igjen budet står. Jeg valgte likevel å sjekke med bankene de hadde oppgitt for å verifisere at de hadde dekning for kjøpet. Jeg hadde strengt tatt ikke trengt å gjøre dette, siden budgiver selv er ansvarlige for å dekke inn kjøpet om de ikke har dekning.
  • Overtakelse
    • Jeg hadde betalt Propr for oppgjør, slik at den delen var det noen andre som tok seg av. Alt jeg måtte gjøre var å gjennomføre overtakelsen til avtalt tid, men der fikk jeg god hjelp av et lite nettskjema fra oppgjørsavdelingen til å fylle ut overtakelsesprotokollen.

Jeg solgte som sagt over takst i et synkende marked. For at det skulle lønt seg å selge med mekler, måtte jeg nok ha gått enda mer opp over takst for å tjene inn honoraret til mekler, og jeg vet ikke om det ville være realistisk å tro. Arbeidsmengden er helt overkommelig, og dessuten har Propr en kundeservice som er kjapp og hyggelig.

Det største problemet med å selge selv var, for meg, særlig denne tvilen på hvorvidt jeg hadde gjort et lurt valg (noe jeg i ettertid er sikker på at jeg gjorde), og den personlige barrieren jeg måtte bryte for å ta de salgstelefonene.

Maja puncher database

Både sommeren i år og sommeren i fjor har jeg sittet og trykket inn riktige tall på riktige plasser i timeslange seanser. To helt forskjellige organisasjoner har fått gleden av å utvikle og utnytte grense-OCD-trekka mine.

Sommeren 2017 satt jeg stort sett alene. Noen ganger hørte jeg det gikk litt i gangene, så jeg vet det har vært andre tilstede. Men ingen drev med det jeg drev med, så jeg gikk stort sett frem og tilbake mellom arkivet og kontorpulten og sjekka, verifiserte, kontrollerte, dobbeltsjekka, og punchet.

Punching er strengt tatt å legge inn verdier i et eller anna (digitalt) system fra for eksempel fysiske papirer.

Eksempelvis (og det er ikke dette jeg har jobbet med); om man sitter ute i skogen og lytter etter fugler, sitter man kanskje med et ark foran seg. På dette arket setter man en strek hver gang man hører forskjellige fugler; gjøk, sisik trost og stær. Dette arket med disse strekene gir man så til en puncher, som pent legger inn alle disse strekene i et program, og dette programmet kan lage statistikk og diagrammer og sammenligne med andre statistikker og diagrammer.

Punchingen er altså det første steget i en lang rekke hendelser. Om det så er forskning, datering, registrering, vareopptelling… Poenget er at det gjelder digitalisering av informasjon med å registrere dette manuelt.

Å punche er en forholdsvis ensformig syssel. Man må være nøyaktig, oppmerksom og konsentrert over lengre perioder, og over små detaljer. Og det er lett å gjøre små feil  når man skal trykke inn sånn 350 tall etter hverandre, så en viktig del av punchingen er kontrollen etterpå. Jeg har kontrollert andre sin punching slik andre kommer til å kontrollere min. Og så blir man ganske firkanta i øya av å holde på.

Likevel er jeg glad i punching. Jeg føler liksom jeg er en del av noe stort og viktig.

Dessuten er det litt deilig å (for en gangs skyld) få beskjeden “bare skru pedant-knappen helt på” – og så gjøre akkurat dét.

© 2021 FRK. ENES

Theme by Anders NorenUp ↑