Ettersom jeg skulle begynne å fullføre prosjekter heller enn å starte på nye, begynte jeg på prosjektet “Maja blir filmanmelder”. Det hele startet med at Filmamasoner søkte etter nye skribenter. Jeg tenkte det ville være noe for meg, fordi jeg ser en del film. Og har liksom gått dramalinja på skolen og sånn. Dessuten tenkte jeg at det ville være godt for meg å ha noe å pusle med av prosjekter med litt mindre størrelser. Som for eksempel en filmanmeldelse.
Så jeg sendte avgårde en slags søknad, etterfulgt av en dialog med Filmamasonene. Dialogen gikk litt sånn:
De: “Joda, send en prøvetekst du. Hva tenkte du deg?”
Meg: “Nei, øh, det har jeg ikke tenkt på. Men siden man skal skrive om ting som er nært seg selv, så kanskje noe med baby og sånn? Graviditet, kanskje? Kanskje den filmen What to expect when you’re expecting? En filmanmeldelse eller noe?”
De: “Ja, mammarollen er jo en ting som er viktig for mange kvinner. Kjør på.”
Jeg er altså like flink til å ha en plan og promotere meg selv som alltid.
Uansett så falt prøveteksten i smak, og etter bare “bittelitt” redaksjonelle tilbakemeldinger, ble teksten til slutt ferdig. Og jeg ble en publisert filmanmelder. Og fikk klarsignal for å sette i gang med neste prosjekt.
For noen år siden ville jeg aldri trodd dette om meg selv; men jeg ser ut til å ha blitt den designerte mammafilm-skribenten.
(Filmamasoner er et filmtidsskrift på nett med formål å fremheve kvinner foran og bak kamera.)
Kommenter