Jeg har vært i mammaperm en liten stund nå – først en stund i full permisjon, og nå delvis i permisjon. Det gjør at det er litt vanskelig å jobbe konsekvent med noe. Veldig mange arbeidsdager går bort i administrative nødvendigheter, og det er lite kreativt eller for den saks skyld innbringende arbeid som får fokus.
Luksusen i dette er at når alt det administrative jeg må gjøre (MVA og regnskap og sånne ting) er gjort, kan jeg sitte og pønske ut nye idéer.
Idéer har aldri vært min svakeste side. Så jeg kommer stadig på en ny idé, og setter friskt i gang… og så må jeg avslutte for dagen. Innen neste arbeidsdag – som gjerne er en hel uke etter forrige, er det fort en ny idé som får prioritet.
Begrensningens kunst er, i motsetning til min idé-rikdom, ikke helt mitt forté.
Og før jeg setter i gang med skattemeldingen – min neste administrative nødvendighet – tar jeg en finger i bakken og gjør status på hvilke prosjekter jeg har satt i gang, planlagt, forberedt eller lovet meg selv at jeg skal gjøre.
Heldigvis har jeg fått tak i noe inntektsgivende arbeid i sommer. En sommerjobb, om du vil. Jeg skal – denne sommeren som sist sommer – punche data. Dermed kan jeg bruke kreativ kapasitet til å tenke meg frem til hvordan jeg skal få landa noen av de ballene jeg har kasta opp så færrest mulig av dem faller i bakken. Planen er altså ingen flere nye idéer, men å lande noen av de jeg allerede har kastet opp i lufta.
Jeg mener; jeg liker jo alle idéene mine. Det er jo derfor jeg har lyst til å sette dem ut i livet. Realisten i meg mener jeg må legge fra meg noen, avgrense og fokusere, optimisten i meg tenker det bare er å ta ett steg av gangen, så ordner det seg. Den evige kampen mellom de to er en intern thriller.
I mellomtiden tegner jeg litt i Paint.
Kommenter