…selv om det kan virke sånn.
Sist oppdatering var i mars i fjor. Jeg tar skamfull av meg hatten. På den positive siden er det jo sånn at når jeg har mye å gjøre, så blir det mindre tid til å skrive blogg.
Jeg fikk en utrolig flott mulighet hos Betsson med å oversette nyhetsbrev og nettsideinfo fra engelsk til norsk i en periode de hadde litt for få ressurser til å klare seg med egne ansatte. Så i noen måneder jobbet jeg veldig mye med disse oversettelsene. Hvem skulle trodd at det finnes så innmari mange forskjellige online spilleautomater.
Om jeg kjente det rykket i moral-muskelen ved at jeg jobbet med spilleautomater? Nei. På samme måte som at jeg ikke kjente det rykket i moral-muskelen da jeg jobbet i bar. Mulighetene til forfall finnes over alt, det er ikke tilgjengelighet til fristelser som er problemet. Det er manglende evne til å begrense seg. Og mange synes det er gøy med online gambling. Selv har jeg hatt mye moro med online poker, for eksempel.
Videre har jeg også jobbet en del med websideadministrasjon, og det er jo litt flaut med tanke på at jeg ikke har oppdatert min egen nettside. Men det er jo sånn det blir – når man må prioritere mellom å tjene penger og å promotere seg selv, så prioriterer man jo å tjene penger – det er jo derfor man skal promotere seg selv.
Jeg forsøkte også å fiske etter forlag på Internett-boka mi, men det er ingen som har bitt helt tak. Så da begynte jeg å bli mer opptatt av å sette meg inn i indieforfatter-konseptet. Selvpublisering. Litt dårlig rykte, men om man gjør det riktig, er det egentlig en bedre løsning. Man vil for eksempel beholde alle rettighetene til teksten selv, og det er jo noe som er tiltrekkende i mine øyne. Så dermed durer jeg videre i den retningen. Selvpublisering, altså.
Og så kan jeg kanskje ikke helt komme unna å nevne at jeg fikk barn midt oppi det hele, så en stund der så var fokuset på å tjene meg opp penger til foreldrepenger istedenfor å fokusere på det idealistiske og kunstneriske. Men foreldrepenger er nå i boks, og ungen har det bra, og pappa har 20% permisjon så jeg sakte men sikkert kan sette i gang igjen.
Det er deilig å være på kontoret igjen, jeg er så glad jeg valgte å bli frilanser. Det er dødsgøy. Og skummelt! Men mest gøy.
Kommenter