Dette blir en lang post.
Verden snurrer og går selv om jeg egentlig skal holde på med noe annet, og innimellom er det saker jeg må stoppe litt opp for og se litt nærmere på. I dag har rettsaken angående kildevern og upublisert filmmateriale til Curry Film som har fått min udelte oppmerksomhet. Saken handler om at PST har tatt beslag i kildematerialet til en dokumentarfilm in the making.
Jeg er veldig opptatt av dette med kildevern. Jeg mener at det som gjør et samfunn trygt er at man kan ha en fri og kritisk presse.
Jeg dro altså til Høyesterett i dag, dag 2 av gjennomgangen av saken. I dag var det hovedsaklig statsadvokakaten (påtalemyndighetene som vil ha tak i materialet) som hamret løs på saken. Statsadvokat Jan Fredrik Glent er tidligere avdelingsleder i PST hvor han var leder for etterforsknings- og rettsavdelingen. Han er nå embetsleder ved Det Nasjonale Statsadvokatembedet. Her er et bilde av han i Høyesteretts avdeling 2, sammen med kameraene til Rolfsen (som filmer saken). Motparten (som jeg rett og slett bare benevner Curry Film) hadde to advokater.
Jeg vil gjerne komme med en gjennomgang av saken slik jeg oppfattet den i dag. Jeg kan ha bommet på noe ettersom det ikke var veldig lett å høre absolutt alt som ble sagt (for eksempel satt jeg lenge og lurte på hvorfor “sakens alder” hadde noe med dette å gjøre, før jeg innså at de snakket om “sakens alvor”). Jeg har ikke fått tilgang på noen dokumenter, og tolker bare ut fra tale og litt fra mediesaker som popper opp i løpet av dagen i dag.
Statsadvokaten la frem 8 punkt som han mente legitimerer beslag av kildematerialet:
Kjent kilde
Sakens alvorlighetsgrad
Kildens eget forhold
Prosessen
Omfanget/skadeomfanget
Mulighet til å skaffe bevis på annen måte
Journalistens eget forhold
Samfunnsmessig relevans for materialet
I kursiv står det hva Curry Film sine advokter sa i sine svarreplikker.
1. Kjent kilde
Statsadvokaten mener at fordi det er blitt avklart i avhør hvem som faktisk var med i bilen, så er dette ikke en sak som omhandler kildevern – kilden – altså de på filmen – er allerede kjent for PST. Statsadvokaten forteller at en kilde må være kjent ut over at personen har blitt identifisert i skjult metode (altså telefonavlytting, romavlytting etc) – og dette har de altså fra avhør.
Curry Films advokat parerer at det er snakk om flere kilder enn kun de siktede. Lagmannsretten, som har sett materialet, har sett på filmen og sett etter hvem man ser. Advokaten forteller han har tolket det som at Lagmannsretten ikke nødvendigvis har skaffet tolk og sett gjennom materialet med forståelse for hvem det snakkes om. Lagmannsretten ville heller sannsynligvis ikke kunne vite hvem det er som er kjent for Kripos og PST, og hvem som ikke er det utover de tre Lagmannsretten fikk bilde av for å sammenligne med filmene.
2. Sakens alvorlighetsgrad
Statsadvokaten lener seg her på Lagmannsrettes vurdering om at dette var et nødvendig inngrep for å avverge eller forhindre terror. Han viser til at det er et nasjonalt ansvar å hindre støtte til terrorgrupperinger. Lagmannsretten (som har sett på materialet) har også definert materialet vil være verdifullt for påtalemyndighetene.
Curry Film sine advokater trekker frem hvor relevant materialet egentlig kan være for saken, ettersom materialet ble beslaglagt 13 timer etter arresten av den siktede i Sverige. Videre påpekes det at påtalemyndigheten vurderer saken ut fra en strafferammens alvor og ikke handlingens alvor – altså det å sette seg på et fly til Syria.
3. Kildens eget forhold
Statsadvokaten mener kildevern ikke gjelder dersom kilden snakker om egne forbytelser, men at det hovedsaklig er tenkt for å beskytte kilden når den forteller om andre sine overtredelser. Han trekker frem den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) artikkel 10 som omhandler ytringsfrihet, og viser til at det finnes unntak fra reglen om kildevern for eksempel når det er snakk om at kilden (den som ytrer) selv har gjort lovbruddet.
4. Prosessen
Statsadvokaten mener at prosessen på beslagleggingen ble gjennomført så samarbeidsorientert som mulig, så… jeg vet ikke helt hvorfor statsadvokaten mener at dette har noe å si, men det var tydeligvis viktig for ham å fremme dette. Det var et hasteverdtak fordi PST mener det var fare for bevisforspillelse (et hastevedtak er altså vedtak gjort av en advokat og ikke Tingretten ettersom det som regel er utenfor Tingrettens åpningstid – i slike saker tar Tingretten vurdering i etterkant av beslaget). Noe av grunnen til at det ble gjort hastevedtak er telefonsamtaler mellom Curry Film sin medarbeider og en av de siktede hvor de virket stresset over at materialet kan havne i PST sine hender. Av en eller annen grunn tror PST at når Rolfsen får materialet og begynner å redigere, så er det fare for at han sletter råmaterialet. Det er også viktig for statsadvokaten å få frem at påtalemyndighetene ikke har sett materialet, men har overlevert dette til Tinghuset og avventer endelig domsavsigelse.
Curry Film sin advokat kommer med den betimelige observasjonen om at redigering ikke handler om å ta bort ting som ikke passer kilden, men at redigering handler om å ta bort det som ikke er relevant for filmen, og at Rolfsen skal ha tillit til at han tidligere har utgitt saker som er saklige og objektive. Videre påpeker de at påtalemyndigheten tolker i en retning når de ser på uttalelser som “det er kjørt”, og bruker dette som argument for hastevedtaket. Hvorvidt materialet faktisk inneholder avgjørende informasjon for etterforskningen er derfor indisier, og kun basert på påtalemyndighetens tolkninger.
5. Omfanget/skadeomfanget
Statsadvokaten understreker at selv om det ikke er spesifisert noe i hastevedtaket om HVILKEN informasjon politiet skal kunne hente, så ble dette formidlet til Rolfsen under besøket, og det ble kun hentet materiale som gjaldt denne ene personen. Rolfsen fikk lov til å beholde en kopi av alt arbeidet slik at det ikke hindret hans videre arbeide.
6. Mulighet til å skaffe bevis på annen måte
Statsadvokaten mener at dette materialet er av så unik art at det ikke kan skaffes på annen måte. Det er vanskelig å argumentere mot det, her har de faktisk filmet folk – og jeg forstår at dette er vanskelig for politiet å skaffe. “Uhelige uttalelser kan bli luket ut” indikerer statsadvokaten.
Det er aldri blitt klargjort hva det er PST ønsker å finne, eller hvilken informasjon de mangler. Slik saken blir presentert virker det som om påtalemyndigheten har den informasjonen de trenger i saken, og da stilles det spørsmål ved hvorfor de trenger akkurat dette materialet. For at kildevernet skal legges til side må det vurderes opp mot nytten for etterforskningen. Og denne nytten er i alle henseende av ukjent størrelse.
7. Journalistens egne forhold
Statsadvokaten trekker her frem to ting; den ene tingen er at den bilen som blir brukt til å kjøre til Sverige er registrert på Curry Fim. Den andre tingen er at det virker for statsadvokaten at det er et særlig tett forhold mellom Curry Film sin medarbeider og kilden (den siktede). Dette baserer han seg på at edarbeideren ofte bruker “bror” når han og de siktede snakker sammen.
Curry Films advokater fremmer i sin replikk at “bror” er en ganske vanlig samtaleform, ikke nødvendigvis bare i det muslimske miljøet, men også blandt ungdommen nå til dags. Dessuten er det at man får et nært forhold til kilden rett og slett bare godt journalistisk håndverk.
(Bilde: Rolfsen på Twitter. Jeg har trykket på hjerte. Legg merke til 42. Nice 😉 )
8. Samfunnsmessig relevans for materialet
Her står statsadvokaten og forsøker seg som kritiker om hvorvidt denne filmen er noe som vil bli viktig for samfunnet. Statsadvokaten mener at fordi miljøet er kjent, IS er kjent, og budskapet til disse folka er kjent, så er kildematerialet (altså filmen) ikke av større samfunnsmessig betydning. Derfor er det ikke så farlig at Rolfsens film ikke blir noe av (dette er hva jeg tror han sa, jeg skjønte ikke hva han mente her. Filmen er jo ikke ferdig engang, hvordan vet statsadvokaten hvor viktig den er eller ikke er? Jeg legger godvilja til og tror jeg har misforstått hele poenget her).
Det ble til stadighet referert til en sak som omhandlet en rettsavgjørelse for å overlevere kildemateriale til en film, en sak som omhandlet Nordisk Film (som jeg ikke har tilgang til). Det ble også referert mye til Lagmannsrettens avgjørelse som jeg har linket til over.
Så til mine private vurderinger om det hele;
Jeg trodde egentlig denne saken handlet om følgende problemstillinger:
Hvorvidt Curry Film/en filmregissør omfattes av journalistisk kildevernhensyn
Hvorvidt saken er av såpass alvorlig art at kildevernhensynet må sidestilles.
Statsadvokaten forklarte i dag at Rolfsen/Curry Film faktisk ble vurdert som omfattet av kildevernhensynet helt fra første stund. Saken ble derimot vurdert – av PST – som så alvorlig (og ikke mist prekær) sak at det ble gjort hastevedtak likevel.
Er saken av slik alvorlighetsgrad? Jeg synes ikke det virker slik. PST har brukt skjulte metoder og var i full etterforsking av saken. Fordi det viste seg at disse personene var informanter til en film gir det ikke PST og påtalemyndighetene rett til å ta beslag i filmmaterialet. Det beslaglagte materialet virker som “nice to have” og ikke “need to know” – og det er dette behovet som må ligge til grunn for å bryte med kildevernet.
Det er etisk problematisk med eierskapet til denne bilen som ble brukt til frakten – på sett og vis kan det påstås at Curry Film er medsammensvoren. Korttent av Curry Film, men jeg skjønner at noe må man ofre for å få bli med og få tilgang. Så kritikkverdig, men ikke nok til å tilsidestille kildevernet.
Det er FLAUT at påtalemyndigheten tydeligvis tror at å kalle hverandre “bror” betyr at man er for intimt knyttet til hverandre til å klare å ha et profesjonellt forhold.
Begrunnelsen for beslag av materialet er terror. Den norske definisjonen av terror krever “En straffbar handling (…) anses som terrorhandling (…) dersom den er begått med terrorhensikt (…)”. I denne saken er ikke noen straffbar handling begått enda. Såvidt meg bekjent er det fremdeles tvil om intensjonen med denne turen – er reisemålet IS eller noe annet? Jeg synes det er sannsynlig at den siktede tenkte å slutte seg til terrororganisasjonen, men synsing er ikke nok for å oppheve kildevernet. Skal man oppheve kildevernet må man isåfall gjøre dette med begrunnelse at det er tydelig bevist at det faktisk var derfor han dro.
Hvis det viser seg at Høyesteretten, med sin tilgang til alle sakens dokumenter, vurderer det anderledes enn meg og lar PST bruke materialet, må man kunne forvente at det kommer tydelig frem i rettsaken mot den siktede hvilke konsekvenser for etterforskningen filmmaterialet har gitt. Det burde være det minste vi kan kreve, vi som er opptatt av kildevern og sånn.
Jeg har ikke inngående kjennskap til etterforskningen, men jeg synes ikke det virker som om PST har en tilfredsstillende sak her. Jeg er nok farget av mitt syn på kildevernet som hellig. Jeg forstår at det finnes aspekter ved etterforskning og denne saken som er ukjent for meg, men ut fra min kjennskap til saken så langt håper jeg PST ikke får tilgang til materialet. Jeg håper vi bor i et land hvor krav til påtalemyndighetene i saker hvor man skal se bort fra kildevernet er høyere enn i denne saken.
Jeg håper Høyesterett dømmer i Curry Film og Redaktørforeningens favør.
Dom kommer forhåpentligvis denne uka.
EDIT 2017-01-27: Høyesterett og jeg er enig. Dommen i sin helhet er lenket til fra journalisten.no sin dekning av saken.
Kommenter