Av og til blir jeg litt starstruck. Ett eksempel på dette var da jeg var frivillig på Oslo Comics expo i år, og der var Ed Piskor*. Utpå kvelden var det fest hvor blant annet både meg og Ed Piskor deltok. Jeg visste nøyaktig til enhver tid hvor han var i lokalet. Men ikke pokker om jeg skulle gå bort og prate med han. Hva skulle jeg si? Jeg ble umiddelbart fylt med en eksistensiell angst en fjortiss verdig hver gang jeg tenkte på å gå bort og hilse på. Jeg nektet å møte min nervøsitet. Det hele endte med at min venn Maylinn gikk bort til ham, sa han hadde en hemmelig beundrer, og fikk autografen hans til meg. Så nå har jeg autografen til Ed Piskor, på et viskelær, på pulten min.
Denne uka har jeg hatt et møte med professor Lee A. Bygrave. Han jobber med Internet Governance, og han er professor i juss ved UiO. Jeg har tatt fag som hører til under bacheloren “Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet” sånn for moro skyld fordi jeg synes det er superspennende. Denne bacheloren hører til under Senter for rettsinformatikk ved UiO, og det er ingen annen enn professor Lee A. Bygrave som er senterleder her. Jeg sendte han en epost og lurte på om vi kunne ta en liten prat. Han var positiv til det, og plutselig var dagen her.
To timer før avtalen ble jeg plutselig usikker på om dette kom til å være en av de kleine møtene hvor jeg har planer om å være smart og engasjerende, hvor jeg ender med å bli en nervøs fjott. Nervøs blir jeg, men jeg overser og setter i gang. Veldig fort innser jeg at det ikke var noe å være nervøs for. Lee viser seg å være veldig hyggelig og hjelpsom, og samtalen var full av informasjon, tips og muligheter. Motivert og full av engasjement spratt jeg videre ut i dagen etter møtet med Lee.
Et litt annet og mer konstruktivt møte enn den med Ed Piskor, altså.
* Ed Piskor er en tegneserieskaper som blant annet har tegnet Wizzywag og for American Splendor.
Kommenter